Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Europeiske kvinner føder få barn

NHI.no

I løpet av de siste tiårene har fødselstallene i Europa sunket dramatisk, og flere spår at Europas tid som stormakt er over. For om utviklingen fortsetter som den er i dag, forventes det at 1/3 av Vest-Europas befolkning vil være over 65 år i 2050. Hvem skal da ta vare på de eldre, og hvem skal sørge for Europas økonomiske fremtid?

Ifølge en kommentarartikkel fra Washington Post fra 2005 går Europa en ufruktbar fremtid i møte, med flere misfornøyde innbyggere og en svekket global maktposisjon. Årsaken er enkel - lave fødselstall og en mager økonomisk vekst.

Selv om vi i Norge kan skryte av å være blant de landene som har høyest fødselstall i Europa, er vi med våre gjennomsnittlige 1,9 barn per kvinne i fruktbar alder, under det som kreves for å opprettholde befolkningen. Skal vi opprettholde befolkningen må hver kvinne i gjennomsnitt føde 2,1 barn. Ser vi på Europa som et hele, er langtidsutsiktene atskillig dystrere.

I følge dokumentet "Utvikling i befolkning og sosiale forhold" som er publisert av Finansdepartementet, har utviklingen i verdens befolkning gått fra en situasjon med høy dødelighet og høy fruktbarhet, til en situasjon med lav dødelighet og lav fruktbarhet. I 1900 var Europas befolkning tre ganger større enn Afrikas befolkning. I 2050 forventes Afrikas befolkning å være nesten tre ganger større enn Europas befolkning. Samtidig får vi også den forventede eldrebølgen. I dag er ca. 1/6 av befolkningen i Vest-Europa 65 år eller eldre. I 2050 vil ca. 1/3 være over 65 år.

Samlet fødselsstatistikk for Europa viser at kvinner i fruktbar alder i gjennomsnitt føder 1,5 barn. I Tyskland er tallene 1,4 barn per kvinne, og italienske kvinner får i gjennomsnitt 1,3 barn. Dette betyr at det ikke kommer til å bo så mange italienere i Italia i neste århundre. Dagens fødselstall kan føre til en halvering av den italienske befolkningen i Italia i løpet av 45 år.

På verdensbasis har fødselstallene falt fra 6,0 barn per kvinne i 1972, til 2,9 barn per kvinne i dag.

Den italienske befolkningen kan bli halvert i løpet av 45 år

Ord de fleste av oss har hørt utallige ganger de siste årene, er befolkningseksplosjon, overforbruk og klimaendringer. Da kan det kanskje virke overraskende på flere at manglende befolkningsvekst også er et viktig tema.

Problemene finner vi kanskje først og fremst på det økonomiske plan - og i forhold til eldrebølgen. For dersom 1/3 av befolkningen i Europa er over 65 år i 2050, så kan man spørre seg om hvor det økonomiske grunnlaget i befolkningen skal komme fra - og om hvem som skal ta vare på de eldre.

Allerede i 2025 vil man se store forskjeller i befolkningen på verdensbasis. For i følge en artikkel i New York Times fra juni 2008, vil da 42 prosent av de som bor i India, være 24 år eller yngre, mens bare 22 prosent av Spanias befolkning vil være i samme aldersgruppe.

- Det finnes nok ulike oppfatninger rundt dette med lavere fødselstall. Noen vil hevde at det er helt greit at det fødes færre barn. Problemet for de enkelte landene er at det blir en ubalanse i aldersstrukturen. Det vil si at det blir ganske få unge som skal forsørge veldig mange eldre. Det er ingen land som ønsker en slik ubalanse, og heller ingen som liker å se at innbyggertallene går ned, sier Marit Rønsen som er forsker ved Seksjon for demografi og levekårsforskning i Statistisk Sentralbyrå.

Hvem skal sørge for det økonomiske grunnlaget?

Det fødes flest barn i de europeiske landene der flest kvinner er i jobb. Det er også i disse landene det er best lagt til rette for at kvinner skal ha mulighet til å ha flere barn og være i jobb - i form av blant annet et godt utbygd barnehagetilbud og foreldrepermisjon.

De laveste fødselstallene finner vi i de landene der færrest kvinner er i arbeid. I en studie som omtales i artikkelen fra New York Times, viser en sammenligning av fødselstall fra italienske (1,33) og nederlandske kvinner (1,73), at begge hadde et temmelig tradisjonelt kjønnsrollemønster, men at italienerne er atskillig mer konservative. Hypotesen til forskerne er at kvinner som har ansvar for mer enn 75 prosent av husarbeidet, og omsorgen for barn, har mindre sannsynlighet for å ønske seg ett barn til enn de familiene som deler arbeidsbyrden. Det handler altså om hvor mye mannen deltar.

Likestilte kvinner får flest barn

Hva som er årsaken til at fødselstallene i Europa har sunket så mye, er spørsmål som er gjenstand for mange store diskusjoner. Marit Rønsen oppsummerer noen av hovedteoriene bak de synkende fødselstallene:

- Dette er det skrevet mye om. Det kan være veldig mange årsaker til at det har blitt slik, og årsakene kan variere fra land til land. En av årsakene det er pekt på, er dårlige muligheter til å kombinere barn og arbeid. Dette gjelder særlig i Sør-Europa. I tillegg er det for mange unge i dag vanskelig å komme seg inn på boligmarkedet, og mange land sliter med høy arbeidsledighet. I hele Øst-Europa fikk de også en brå overgang fra kommunisme til demokrati på 1990-tallet. Generell usikkerhet i samfunnet ser ut til å prege fødselstallene - i alle fall midlertidig. Men det har vært fokusert veldig mye på familiepolitikk, og mange ser mot de nordiske landene som har både høye fødselstall og høy arbeidsdeltagelse blant kvinner, sier Rønsen. 

- Generell usikkerhet i samfunnet preger fødseltallene

Nylig deltok Rønsen på en konferanse i Barcelona der hovedtemaet var Europas synkende fødselstall, og hva som eventuelt kan gjøres for å snu en slik trend. Dette er spørsmål som har blitt stadig viktigere i flere europeiske land i løpet av de siste årene.

- Jeg tror at politikere i mange land ser at de må legge til rette for at kvinner både kan føde flere barn og være i arbeid. Frankrike har lenge hatt en politikk der formålet har vært å øke fødselstallene, og de ser ut til å lykkes. Dette gjør de ved hjelp av politiske grep, som for eksempel kontantstønader når en kvinne får sitt andre eller tredje barn. De har også hatt en politikk som gjør det mulig for kvinner å ha en yrkeskarriere, selv etter at de har fått barn. Samtidig er det en stor diskusjon på om en skal gjøre disse politiske grepene for å få høyere fødselstall, eller for å øke folks velstand generelt. Skal man i det hele tatt prøve å påvirke fødselstallene? Dette er det ulike synspunkter på, sier Rønsen.

Skal man i det hele tatt prøve å påvirke fødselstallene?

Bare Irland, Island og Frankrike har høyere fødselstall enn Norge har i dag. Er vi fornøyde med fødselstallene i Norge?

- Mitt inntrykk er at de færreste synes fødselstallene i Norge i dag er et problem. Det er ingen som vil si at politikken som har vært ført, har hatt som formål å holde fødselstallene oppe. Dog er det nok mange som ser på det som en bonus - et tegn på at politikken har vært vellykket, sier Rønsen.

Hvem skal sørge for oss i fremtiden?

Hvem skal sørge for oss i fremtiden?