Gravid etter sterilisering

Studien er utført ved UC San Francisco, og publisert i NEJM Evidence¹

Forskerne undersøkte data fra omtrent 4000 kvinner som har fått utført tubal sterilisering, eller også omtalt som tubal kirurgi, noe som innebærer at egglederne kuttes over og lukkes igjen. Resultatene viste altså at mellom tre og fem prosent ble gravide selv om de var sterilisert. 

Dette er et langt høyere tall enn det som vanligvis oppgis. 

- Denne studien viser at tubalkirurgi ikke kan betraktes som den beste måten å forhindre graviditet på, sier Eleanor Bimla Schwarz ved University of California San Francisco til en nyhetsmelding fra universitetet².

- Personer som bruker prevensjonsimplantat eller spiral, har mindre sannsynlighet for å bli gravide enn de som er sterilisert, sier hun. 

Trengs mange flere studier

En risiko for å bli gravid på 3 til 5 prosent etter sterilisering er langt høyere enn det amerikanske American College of Obstetricians and Gynecologists opererer med. På samme måte som i Norge, der man oppgir at risikoen ligger på mellom 0,5 til 1 prosent.

Siri Kløkstad er gynekolog i stiftelsen Sex og Samfunn - Norges største klinikk for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Hun synes tallene fra den amerikanske studien er overraskende høy. 

- Resultatene er slik de er. Jeg tviler ikke på dem, men dette er jo en studie på en amerikansk populasjon, og det er usikkert om det kan overføres til Norge, sier Kløkstad, og fortsetter:

- Det vil alltid være slik at hvis man gjør en studie, vil man enten få et resultat som bekrefter det man allerede vet, eller man får et resultat som ikke bekrefter det man allerede vet. Hvis det kommer nok studier på plass som bekrefter ny kunnskap, kan vi for eksempel si at kvinnelig sterilisering ikke er så sikker prevensjon som man trodde. Man kan ikke si noen ting basert på én studie, det trengs mange flere, sier Kløkstad.

Hun forteller imidlertid at det alltid vil være en liten risiko for å bli gravid selv om kvinnen er sterilisert.

Den amerikanske studien har noen svakheter: Dataene stammer fra at pasientene selv rapporterte via spørreskjema – noe som er mindre pålitelig enn informasjon basert på medisinske journaler. Undersøkelsesdataene gir heller ingen informasjon om hvilken type tubal kirurgi kvinner trodde de hadde gjennomgått.

Kløkstad regner med at den kirurgiske metoden som er benyttet, har endel å si for utfallet. Det er flere måter å sterilisere på. Og metoder som ble brukt for bare 10 år siden, brukes ikke i dag, forteller hun.

Fjerner egglederne

Sterilisering av kvinner foregår ved at egglederne kuttes over og lukkes. Dermed vil egg fra kvinnens eggstokk bli forhindret i å komme frem til livmoren, og det blokkerer sædceller fra å passere via egglederne til egget. Man benytter såkalt kikkehullsteknikk (laparoskopisk teknikk), det vil si at legen utfører inngrepet ved hjelp av fingertykke instrumenter som føres inn gjennom små snitt i huden på magen. Deretter klippes eller brennes egglederne over slik at passasjen fra eggstokkene inn til livmorhulen blokkeres.

Kløkstad forteller at man har sett tilfeller der egglederne vokser sammen igjen etter en sterilisering – og at man dermed kan bli gravid.

- Det kan skje, og vi vet at det er en risiko. I de siste årene har man begynt å fjerne egglederne helt, og da blir risikoen lavere. Men denne risikoen er ikke null, for kroppen har en unik evne til å reparere seg selv, sier hun.

Kløkstad forteller at det anbefales i dag langt på vei å fjerne egglederne.

- Dette er både fordi det gir mindre risiko for graviditet, men også fordi det vil kunne gi lavere risiko for kreft i eggstokker. Å fjerne egglederne er veldig enkelt, og man har sett at enkelte former for eggstokkreft ser ut til å starte i egglederne. Dermed kan man fjerne risikoen for denne type kreft, forteller Kløkstad.  

- Når er sterilisering en riktig prevensjonsmetode?

- Det er riktig hvis kvinnen ønsker det, men vanligvis prøver man andre mindre inngripende metoder først, sier Kløkstad.  

- Jeg ville jo sterilisert mannen før kvinnen, for mannen er det et lite inngrep med lokalbedøvelse. Kvinnene må i narkose, det er en bukoperasjon og det er jo komplikasjoner knyttet til all kirurgi. 

- Jeg tenker vel at sterilisering bør være en siste utvei, både fordi det er en permanent løsning, men også fordi det er kirurgi involvert, sier hun og forteller at kvinner som har flere barn og føder det siste barnet med keisersnitt, blir ofte tilbydd sterilisering som en del av keisersnittet.  

Andre alternativer?

I nyhetsmeldingen om studien i NEJM Evidence står det at det er mange ulike faktorer som vurderes når man skal bestemme hvilken prevensjon som vil fungere best. For de kvinnene som har valgt sterilisering, kan det være svært vanskelig og hardt å få vite at de likevel er blitt gravide. 

-  Det viser seg at dette dessverre er en ganske vanlig opplevelse, sier Schwarz.

Dette er en studie utført i USA. Forskerne skiver at interessen for permanent prevensjon som sterilisering har økt siden Høyesterett 24. juni 2022 slo fast at retten til abort ikke lenger var grunnlovsfestet.

Siden så mange som 3 til 5 prosent av kvinner som har fått utført sterilisering, er blitt gravide, foreslår forskerne at kvinnene som trenger å unngå fremtidig graviditet, i stedet bør bruke et prevensjonsarmimplantat (p-stav) eller spiral.

Kløkstad er enig i at om det viser seg at p-stav og spiral er en tryggere metode, ville hun heller valgt dette framfor sterilisering. 

- Vi ser jo at det er en økende hormonfrykt, og dette kan kanskje være en årsak til at flere ønsker sterilisering, sier hun, og presiserer at det i Norge ikke er så enkelt for en kvinne å få gjennomført denne operasjonen i det offentlige helsetilbudet, med mindre det gjøres i forbindelse med et keisersnitt. 

- Kvinner som ikke bør bli gravid på grunn av helsemessige årsaker, hvis hun ikke kan bruke andre former for prevensjon eller det er rus involvert, får det gjerne i det offentlige. Mange ender ofte opp med å få gjort denne operasjonen privat, sier hun.