Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Keisersnitt: Hvem skal få medbestemme - og hvorfor?

NHI.no

Ingen pasient kan selv velge mellom keisersnitt og vaginal forløsning på noe sykehus i Norge. Ikke egentlig. Likevel er det noen som får være med på å bestemme dette, og noen som ikke får. Grensene her kan virke litt uklare. Hos noen fødselsleger, eller ved noen sykehus, kan du kanskje få innvilget keisersnitt hvis du bare gråter nok. Andre fødselsleger eller sykehus lar seg ikke påvirke, samme hvor fortvilet du er eller hvor mange tårer du feller.

Det er kun gravide over 38 år som får tilsendt informasjon om fosterdiagnostikk tidlig ultralyd, og som får vite hva dette innebærer. Det er fordi det er disse kvinnene som har rett på dette tilbudet. Men også gravide under 38 år får tidlig ultralyd. Noen privat, andre igjen kanskje fordi de gråter nok. For er du engstelig eller urolig, kan du få tidlig ultralyd. Men uten den informasjonen som kvinnene over 38 år får, så vet du kanskje ikke hva tilbudet og konsekvensene kan innebære.

Keisersnitt er en stor operasjon med mange mulige komplikasjoner. I tillegg tar det lengre tid å komme seg etter fødselen. Så en beslutning om keisersnitt er ikke noe man kan ta lett på. Men i noen tilfeller kan et keisersnitt redde liv. Har du et barn som ligger i tverrleie, vil en vaginal fødsel være fysisk umulig. Det finnes altså flere situasjoner som kan føre til at keisersnitt er det eneste riktige å gjøre, og hvor det ikke finnes noen tvil om at det er slik det er.

Det er tvilstilfellene som er vanskelige. For ved seteleie viser internasjonale og norske studier at keisersnitt er forbundet med enten bedre eller like godt utfall for mor og barn, som en vaginal setefødsel. Har du hatt et tidligere keisersnitt, finnes det en liten risiko for at livmoren skal revne ved en ny fødsel. Dette er et argument imot et første keisersnitt, men det kan også være et argument for et andre keisersnitt. Atter andre kan oppleve en så sterk fødselsangst, at angsten tar fullstendig kontroll over livet.

Tvilstilfellene

Det er ikke uvanlig at kvinner som er i situasjoner som nevnt over, har sterke ønsker om medbestemmelse ved forløsning av sine barn. Men om ønsket imøtekommes og du blir tatt med på valg, ser ut til å variere med hvilket sykehus og hvilken fødselslege du møter.

Får du være med på å bestemme, er det avgjørende at du har tilgang på tilstrekkelig og nøytral informasjon.

Statistikk fra Medisinsk fødselsregister viser hvor mange keisersnitt de ulike sykehusene utfører på ett år. I tillegg skiller statistikken mellom hvor mange planlagte keisersnitt og hvor mange akutte keisersnitt som gjøres, foruten antall normale fødsler, og tall for ulike skader på mor og barn. Men ingen steder i dette registeret kan man finne en statistikk over de fødendes tanker, følelser og engstelse knyttet til de ulike valgene og komplikasjonene.

Ingen register for følelser

Det er få grupper som er så mye på nett som gravide og småbarnsmødre. De leter etter informasjon og likesinnede. Mamma-forumene er mange, og de er populære. Mange starter en aktiv forumkarriere gjerne allerede før barnet er unnfanget. Gjennom forumet følger man hverandre gjennom svangerskapets oppturer og nedturer.

NHI.no har tidligere snakket med leger som har advart gravide mot å lese for mye på forum. Det toget har gått for lenge siden. Gravide treffes, deler og har åpenbart både glede og nytte av felleskapet de skaper.

Diskusjoner om forløsning ved seteleie eller fødsel etter totalruptur. Gråt og fortvilelse over å ikke få innvilget keisersnitt. Råd til andre om hvor de heller bør søke. Og en følelse av urettferdighet når du leser at en kvinne ved et annet sykehus i landet, med akkurat samme grunnlag for å søke som deg får innvilget ønsket. Kanskje gikk fødselen de følte seg truet inn i, fint - rent fysisk. Men hvilken innvirkning har følelsen av tvang og risiko, og det å ikke bli hørt på selve fødselsopplevelsen? Det finnes det mange historier om.

Dette er ikke randomiserte kontrollerte studier, men dette er hva gravide leser og føler og diskuterer. Kanskje burde flere fødselsleger satt av litt tid til å lese på slike forum. Få kjennskap til følelsene, ønskene, redslene til pasientene sine. Kanske lese om det de gravide ikke makter å si til legen, men synes det er greit å si til sine gravide medsøstre.

Deler gleder, råd og bekymringer på nett

Det kreves medisinsk kompetanse for å forstå medisinske studier, og gjøre medisinske valg det er ordlyden en av fødselslegene NHI.no har snakket med, brukte.

NHI.no har møtt en lege som nylig fikk et barn som lå i seteleie. Etter å ha lest ulike studier om forløsning av barn i seteleie, ba de om keisersnitt og fikk dette. -Men jeg vet ikke om vi hadde fått det, hvis jeg ikke hadde vært lege, sier han. Bekymringene, tankene og følelsene, delte han kanskje med gravide som har lest de samme studiene, men uten samme kompetanse og som kanskje nettopp av den grunn, endte opp uten medbestemmelse.

Det kreves medisinsk kompetanse for å velge. Men ifølge Pasientrettighetsloven har pasienten rett til å delta i valget, og det krever en lege som gir tilgang til nøytral, god og mangesidig nok informasjon, til å gi medbestemmelse til den det gjelder.

For som en kvinne skriver i et av foruminnleggene om dette temaet- "jeg er så sint, så sint for måten jeg ble behandlet på." "Behandlingen", besto i å ikke bli hørt.

Hvem får være med på å bestemme? Hvorfor skal de få lov eller ikke få lov til det? Hvorfor er noen leger og sykehus strengere enn andre? Og hva betyr det for en fødende å bli hørt? Dette er blant de spørsmålene vi har stilt ulike fagpersoner som jobber med problematikken til vanlig, og til gravide som har sterke ønsker - og kanskje - gode grunner - til å ønske medbestemmelse.

Intervjuene i denne serien finner du her:

Alltid riktig å involvere pasienten mest mulig - Intervju med professor Kjell Åsmund Salvesen ved kvinneklinikken på St.Olavs Hospital.

Krever medisinsk bakgrunn - Intervju med Susanne Albrechtsen, seksjonsoverlege ved Kvinneklinikken i Bergen.

En lettelse å bli hørt - intervju med gravide "Tuva", som ønsket medbestemmelse.

Viktig å kunne delta i valg som angår egen helse - Intervju med Berge Solberg, professor i medisinsk etikk ved Institutt for samfunnsmedisin i Trondheim.

Keisersnitt: Hvem skal få medbestemme - og hvorfor?

Artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon