Ikke glem folat

Omtrent 70 norske kvinner er hvert år gravide med et barn som har ryggmargsbrokk eller en annen alvorlig nevralrørsdefekt. Tallet kan trolig halveres hvis flere kvinner tar tilskudd med folat til rett tid.

Folat er et B-vitamin som er nødvendig for at kroppen skal fungere normalt. Selv om det er svært små mengder som skal til, er behovet under svangerskap minst dobbelt så stort som hos ikke-gravide.

Tall fra Medisinsk fødselsregister ved Folkehelseinstituttet viser at bare 27 prosent av norske kvinner tar folattilskudd før de blir gravide, noe som bidrar til å forebygge nevralsrørsdefekter. Hvis flere kvinner tar folat allerede fra før unnfangelsen, vil trolig antall fostre med ryggmargsbrokk gå drastisk ned.

Les også: Folat og graviditet

Inkludert dødfødsler og sene aborter blir det i Medisinsk fødselsregister hvert år registrert omtrent 70 svangerskap med nevralrørsdefekter i Norge.

Nevralrørsdefekter er en gruppe medfødte tilstander som skyldes manglende lukking av strukturene omkring ryggmargen. Feilen skjer svært tidlig i fosterlivet, vanligvis i tredje eller fjerde svangerskapsuke.

Les også: Dette er ryggmargsbrokk og Hjernens utvikling.

Sviktende informasjon?

Kvinner som planlegger graviditet eller som kan regne med å bli gravide, anbefales et ekstra folattilskudd på 400 mikrogram daglig. Folattilskuddet bør som nevnt tas i god tid før graviditeten, fra siste måned før forventet befruktning og i svangerskapets første to til tre måneder.

For kvinner med antatt økt folatbehov på grunn av sykdom eller bruk av medisin (for eksempel ved epilepsi) og for kvinner med nevralrørsdefekt i egen eller partners nærmeste familie, anbefales det å konferere med lege om tilskudd i høyere doser enn 400 mikrogram daglig anses nødvendig.

Siden så få tar folat, er det naturlig å tro at mange ikke er klar over anbefalingen om å ta folsyre før man blir gravid og noen måneder ut i svangerskapet.

Annetine Staff er overlege og forskningsrådgiver ved Kvinne- og barneklinikken ved Oslo universitetssykehus HF, Ullevål. Hun mener at informasjonen i de statlige kampanjene om sunt kosthold og spising av folatrike matvarer kan virke misvisende, ved at det gis inntrykk av at «naturlig» spising av folatrike matvarer skulle være nok til å forebygge nevralrørsdefekter. Hun poengterer også at 50 prosent av norske kvinner opplyser at de ikke planlegger sin graviditet. Det gir kanskje noe av svaret på hvorfor kvinner ikke starter med folat før de blir gravide.

Staff sier til NHI.no at helsemyndighetene burde endret kampanjene sine mot gravide. I tillegg til de kjente anbefalingene om at det er ugunstig med alkohol og tobakk i svangerskapet, burde det være økt fokus på at det er viktig å innta folat før man er blir gravid.

Les også: Til deg som planlegger å bli gravid

Folat i matvarer

Det har vært diskutert om man skal folatberike matvarer for å sikre at hele befolkningen får tilstrekkelig folatinntak. Men Staff mener ikke dette er et tiltak som bør iverksettes, siden det ikke er sikkert at dette er gunstig for hele befolkningen. Blant annet har studier vist at det er en mulighet for økt prostatakreftrisiko hos menn som har inntatt folat for å forebygge hjerte-karsykdom.

I lederen “Nevralrørsdefekter kan forebygges” i “Tidsskrift for Den norske legeforening” skriver hun at noen land, slik som USA, har valgt folatberiking av matvarer for å sikre nok folat til den fertile delen av den kvinnelige befolkningen. Denne strategien er imidlertid ikke valgt av norske helsemyndigheter, på grunn av usikker kostnad-nytteeffekt for resten av befolkningen. Men Staff presiserer at det ikke er vist at folattilskudd i tablettform til fertile kvinner i den anbefalte dosen har hatt ugunstige virkninger. Derimot har en rekke studier altså vist forebyggende effekt på alvorlige medfødte misdannelser, slik som nevralrørsdefekter.

Hun mener at målgruppen for folattilskudd trolig bør utvides, siden mange gravide opplyser at de ikke har planlagt sine svangerskap. Dermed bør målgruppen være alle fertile kvinner (for eksempel 15–45 år).

Les også: Gravid og full av spørsmål

Bosted og alder

De siste tallene fra Medisinsk fødselsregister i 2010 viser at: Vel én av fire (27 prosent) av de gravide fulgte anbefalingene og brukte folat før svangerskapet. Andelen økte fra knapt 5 prosent i 1999 til 26 prosent i 2007, og har siden vært stabil på 27 prosent.

Folatbruken varierer fra fylke til fylke. I 2010 varierte andelen som brukte folat før svangerskapet, fra 18 til 33 prosent.

Det er også forskjell i aldersgrupper. Det er flest kvinner fra 30 år og oppover som bruker folat før svangerskapet – vel 30 prosent er folatbrukere i denne alderen. I aldersgruppen 20-24 år er andelen bare halvparten så stor.

Ifølge Folatrapporten "Helsemessige gevinster av økt folatinntak? Hvordan nå ut til ønsket målgruppe" utgitt av Nasjonalt råd for ernæring bør kvinner med antatt økt folatbehov på grunn av sykdom eller bruk av medisin (for eksempel ved epilepsi) og for kvinner med nevralrørsdefekt i egen eller partners nærmeste familie, konferere med lege om tilskudd i høyere doser enn 400 mikrogram daglig anses nødvendig.

Kvinner med særlig økt risiko – kvinner som tidligere har hatt graviditet med nevralrørsdefekt, eller hvis partner har nevralrørsdefekt, anbefales et ekstra folattilskudd på 4 milligram per dag fra siste måned før befruktning og i svangerskapets første to til tre måneder, under tilsyn av lege.