Jern og graviditet

Hvorfor er jern viktig?

Jern er et grunnstoff som finnes i små mengder i kroppen vår, og som har en livsviktig funksjon når det gjelder å opprettholde normal blodprosent, det vil si normal hemoglobin. Jernet inngår som en byggesten i hemoglobin, og det er jernet i hemoglobin som binder oksygen (surstoff) i lungene, og transporterer og frigir oksygen inne i kroppens celler. Uten denne tilførselen av oksygen vil cellene ikke kunne overleve.

Grunnstoffet jern er imidlertid ikke ufarlig dersom det blir for mye av det. Overskudd av jern kan ha skadelige effekter på mange av kroppens celler, blant annet på lever, nyrer og hjerne.

Normalt får vi dekket det vi trenger av jern i det vanlige kostholdet. Kjøtt, fisk og fjærkre har høyt innhold av jern. Mye av jernbehovet dekkes også gjennom korn og brødvarer, og gjennom frukt, bær og grønnsaker.

Hvor mye jern trenger vi normalt?

Det er vist at en voksen person inntar rundt 10 til 15 milligram jern daglig i kosten. Det er bare omtrent 10 prosent som suges opp fra tarmen, det vil si ett milligram. Daglig tapes rundt ett milligram jern gjennnom tarm, hud og urinveier. Det daglige inntaket og tapet av jern er altså noenlunde i balanse. Men det er åpenbart at det her er store forskjeller fra person til person.

Kvinner som har menstruasjon taper ekstra blod, og de har et noe større daglig jernbehov. Mange kvinner får ikke i seg tilstrekkelig jern til å dekke dette tapet, og de vil da tappe av det jernlageret som finnes i kroppen. Når jernlageret er tomt, vil etter hvert blodprosenten falle dersom tapet av jern fortsatt er større enn tilførselen.

Jernbehov i svangerskapet

Det er vist at jernbehovet øker i svangerskap. Fosteret skal ha noe, og det brukes en del i morkaken. Dessuten øker blodvolumet, og også dette krever en del jern. Totalt er behovet minst doblet i forhold til perioden før svangerskapet.

Kroppen kompenserer selv mye ved at oppsugingen av jern fra tarmen blir mer effektiv under svangerskap

I svangerskapet øker antall røde blodlegemer med omlag 20 prosent, mens væskemengden i blodårene øker med hele 50 prosent. Effekten av dette er at blodet blir fortynnet, selv om antall røde blodlegemer øker. Dette vises ved at blodprosenten under svangerskap er lavere enn vanlig. Dette er en gunstig og ønsket forandring.

Behovet for jernbehandling vurderes ut fra blodprosent, måling av serumferritin for å beømme jernlageret og kvinnens helsetilstand. 

Når bør du ta jern?

Rutinemessig jernbehandling for alle gravide anbefales ikke, men nasjonale retningslinjer for svangerskapsomsorgen (2018) anbefaler at alle gravide kontrollerer jernstatus ved å måle serumferritin ved første svangerskapskontroll. Blodprøven skal tas innen utgangen av svangerskapsuke 15, ettersom prøven blir mer upålitelig lenger ut i svangerskapet.  

Helsedirektoratet gir følgende råd ut ifra målt ferritin i svangerskapets første trimester:

• Serumferritin over 70 µg/L: Jerntilskudd ikke nødvendig
• Serumferritin: 30-70 µg/L: 40 mg jern per dag fra uke 18 til 20 og ut svangerskapet
• Serumferritin under 30 µg/L: 60 mg jern per dag fra uke 18 til 20 og ut svangerskapet
• Serumferritin under 12 µg/L: 60 mg jern med en gang og ut svangerskapet

Er nivået av hemoglobin i blodet i svangerskapet under 10,0 til 11,0 g/dL, er det aktuelt å undersøke nærmere med blodprøver for å utrede muligheten for jernmangel eller andre årsaker til lav blodprosent. I siste halvdel av svangerskapet er det ikke lett å påvise jernmangel hos gravide, fordi den normalt mest pålitelige testen kan være vanskeligere å tolke.

Dersom hemoglobin er lav, og det er mistanke om at det foreligger jernmangel, er det da mulig å starte et forsøk med jerntabletter. Det kan eksempelvis gis som 100 mg jern daglig i to uker. Dersom blodprosenten stiger tydelig, tas det som et tegn på at det foreligger jernmangel. Dersom Hb ikke stiger etter to uker, foreligger ikke jernmangel, og jernbehandling avsluttes.

Bivirkninger av jerntilskudd er ganske vanlig. Hvis du må ta jern, og det fører til ubehag (for eksempel mageplager), kan du prøve å ta jern sjeldnere, eksempelvis annenhver dag i stedet for daglig.