Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Kynnere - livmorens trening frem mot fødselen: Viktigste risikofaktor er knyttet til tidligere fødsler

Livmoren er en ikke viljestyrt muskel, og kynnere er altså livmoren som trener frem mot fødselen. Men hva er det som utløser kynnere?

Annonse

- Glatte muskelceller (ikke viljestyrte) vil trekke seg sammen når de utsettes for strekk. Hvorfor livmoren kan vokse og strekkes uten å begynne med rier, er fortsatt en uløst gåte, men vi tror hormoner er viktige. Likevel ser vi f.eks. at tvillinger ofte blir født før termin. Det samme gjelder de som har mye fostervann, eller andre faktorer som gir stor livmor, sier Salvesen.

- Et råd man ofte hører, er at dersom du får hyppigere kynnere når du trener, kan dette være et tegn på at du bør ta det mer med ro, slik at ikke kynnerne skal gå over til ordentlige rier og føre til for tidlig fødsel. Stemmer dette?

- Det er et vanlig utsagn, uten at vi har vitenskaplige bevis for at det er riktig. Den viktigste risikofaktoren for å føde for tidlig er om du har født for tidlig før. Har du født til termin én gang, hender det svært sjelden at det neste barnet blir født for tidlig. Dermed er det enklere for flergangsfødende å vite hvordan de skal forholde seg til slike råd. Men halvparten av alle gravide kvinner har ikke født før, og de er gjerne usikre, sier Salvesen.

I noen tilfeller kan svært hyppige kynnere være et tegn på en infeksjon i kroppen - for eksempel urinveisinfeksjon. Infeksjonen irriterer livmoren og medfører hyppige sammentrekninger. Du kan ha bakterier i urinen uten at du merker at du har symptomer på urinveisinfeksjon. Dette behandler vi med antibiotika hos gravide, men ikke hos ikke-gravide. Derfor kan det være fornuftig å levere en urinprøve til jordmor eller lege om du har hyppige kynnere, slik at man får undersøkt og eventuelt behandlet dette.

  1. Kenyon SL, Taylor DJ, Tarnow-Mordi W; ORACLE Collaborative Group.. Broad-spectrum antibiotics for spontaneous preterm labour: the ORACLE II randomised trial. ORACLE Collaborative Group.. Lancet 2001; 357(9261): 989-94. PubMed
Annonse
Annonse