Informasjon

Den perfekte aldersforskjellen mellom søsken

Forskere har sett på hvor mye tid mellom to fødsler som gir minst risiko for negative hendelser, men for de fleste er det langt flere faktorer som spiller inn når en familie skal planlegges.

Illustrasjonsfoto

Hopp til innhold

En studie som ble publisert i The New England Journal of Medicine (NEJM)1, som inkluderte informasjon fra 173.205 fødsler, konkluderer med at 18-23 måneder mellom en fødsel og neste unnfangelse er optimalt.

Anbefaler 18-59 måneder mellom to fødsler

En metaanalyse (oversiktsstudie)som ble publisert i the Journal of the American Medical Association i april 20062, har sett på hva som er det optimale tidsrommet mellom en fødsel og neste unnfangelse. I denne oversiktsstudien, som inkluderte 67 studier, ble dette tidsrommet vurdert opp mot negative hendelser i og rundt svangerskapet hos mor og barn. Både for lang tid mellom to svangerskap og for kort tid øker risikoen for ulike komplikasjoner. Forfatterne konkluderer med at et tidsrom på mellom 18 måneder og 59 måneder mellom en fødsel og neste unnfangelse er optimalt, ettersom kortere tid enn 18 måneder, eller lengre tid enn 59 måneder, øker risikoen for negative hendeler.

Gi kroppen tid til å ta seg igjen

Det er mange faktorer å ta hensyn til når du skal vurdere hva som er optimal tid i mellom to fødsler. Hvor lang tid du vil ha mellom to fødsler, kan du ha veldig personlige grunner for - om du i det hele tatt ønsker å få flere barn.

Vil du ha flere barn, så bør du sette av nok tid mellom to svangerskap til at sjansen er best mulig for at både mor og barn skal komme best mulig ut av det. Noen ganger skjer det ting i livet som gjør at du ønsker og trenger mye tid mellom to svangerskap, mens andre vil ønske å få barna svært tett. Det kan gjelde for eksempel par som får barn i godt voksen alder, og som er engstelige for at fruktbarheten skal avta hvis de venter for lenge. Når forskerne har sett på den optimale aldersforskjellen i studiene som vi har referert til i denne artikkelen, har de sett på hvilke tidsrom som gir blant annet lavere risiko for spedbarnsdød, barnedød og undervekt hos barnet. For mor kan for kort tid mellom to fødsler gi økt risiko for blødning i svangerskapet, for tidlig vannavgang, og økt risiko for død. Dessuten kan seks måneder eller mer etter avsluttet amming anbefales for at mor skal klare å gjenoppbygge ernæringslagrene sine.

Gode lekekamerater eller hjelpsom storebror/søster?

Å få barn som er tett i alder, kan være utmattende i småbarnsfasen, men barn som er nær i alder blir ofte gode lekekamerater og vil ofte være opptatt av de samme tingene. Men du er ikke garantert at de blir gode lekekamerater selv om de er tette i alder. En ulempe med å ha barn som er nær hverandre i alder, kan være at de ofte vil sammenligne seg mer med hverandre, og at den yngste ofte kan føle at han/hun kommer til kort. For eksempel ved at storesøster er veldig mye flinkere til å perle, uten at lillebror skjønner hvorfor hun klarer det så mye bedre enn han. Eller at det kan være vanskelig å forstå hvorfor storesøster får lov til å være oppe en time lenger enn lillebror. En annen viktig faktor kan være hvor krevende/aktivt ditt første barn er.

Med tre til fire års aldersforskjell kan det være enklere å gi hvert barn mer individuell oppfølging. I tillegg kan et eldre barn kanskje hjelpe til mer med småsøsken. Det kan også se ut som det er mindre søskensjalusi når det er større aldersforskjell mellom søsknene. Samtidig vil disse barna være på ulike stadier i oppveksten, og kanskje leke mindre sammen enn de som er tett på hverandre.

Ett-barns familien vokser raskest

I følge en artikkel fra BBC News fra september 2006, er ett-barns familien den raskest voksende familieenheten i Vest-Europa. Studier viser at enebarn klarer seg like bra som barn med søsken. Uten søsken kan det være lettere å gi god oppfølging og full oppmerksomhet. Men det krever at foreldrene er flinke til å ta med barna i miljø der de får treffe andre barn, for i utgangspunktet risikerer enebarn å gå glipp av viktig samspill med andre barn, sosialisering og det å måtte dele ting med søsken.

82 prosent bor med søsken

Den 1. januar 2011 var det 1 102 000 barn i Norge. 25 prosent av barna bodde sammen med bare en av sine biologiske foreldre eller adoptivforeldre, tilsvarende tall var 18 prosent i 1989. Blant barn som bor med en av foreldrene, er det langt mer vanlig å bo med mor enn med far. I alt bodde 21 prosent av barna med mor og 4 prosent med far ved årsskiftet. 

Rundt 208 200, eller 19 prosent av barna, bor uten søsken. Dette kan være enebarn i vanlig forstand, eller barn som har søsken som har flyttet ut av husholdningen. Tilsvarende andel barn som bor uten søsken, var 17 prosent i 2001, og det har vært en liten men jevn økning i antall barn uten søsken i disse ti årene.

Per 1. januar 2011 bodde 45 prosent av barna sammen med ett søsken, som er det mest vanlige. Vel 27 prosent hadde to søsken og nærmere 10 prosent hadde tre eller flere søsken.

Til tross for forskning, ønsker og håp, er det ikke nødvendigvis så enkelt å bestille barn med akkurat den aldersforskjellen du ønsker, eller den som er mest optimal. Til sist er det kanskje også andre faktorer enn helsen mange vurderer når de velger hvor mange barn de vil ha, og når. Det viktigste er å finne ut av hva du vil gjøre, og hva slags livsstil du vil ha.

Vil du vite mer?

Kilder

Referanser

  1. Zhu BP, Rolfs RT, Nangle BE, Horan JM. Effect of the interval between pregnancies on perinatal outcomes.. N Engl J Med. 1999; 340(8): 589-94..
  2. Conde-Agudelo A, Rosas-Bermúdez A, Kafury-Goeta AC. Birth spacing and risk of adverse perinatal outcomes: a meta-analysis.. JAMA 2006; 295(15): 1809-23. PubMed