Arbeidsgivere bør sørge for at gravide vil jobbe lenger

Salvesen tror at problemene kan være knyttet vel så mye opp mot arbeidsgiverens vilje til å legge til rette for den gravide arbeidstakeren, som evnen til å gjøre dette.

- De bør sørge for at den gravide selv ønsker å være i jobb lengst mulig. Jeg synes det er helt misforstått dersom arbeidsgivere foretrekker at den gravide blir sykmeldt, slik at de heller kan sette inn en vikar i jobben. Inkluderende arbeidsliv er veldig riktig. For arbeidstakere som ikke kan jobbe, er det mange muligheter. Vi har både sykepenger og svangerskapspenger. Svangerskapspenger kan brukes dersom arbeidssituasjonen kan være potensielt fosterskadelig. Eksempler på slike arbeidssituasjoner er omgang med farlige kjemiske stoffer, tunge løft, stress og psykososiale grunner. Ved svangerskapspenger betaler ikke arbeidsgiveren de første 16 dagene av fraværsperioden, slik som ved sykmelding - da tar NAV over med en gang. Arbeidsgiveren må imidlertid skrive under på at de ikke kan omplassere arbeidstakeren til passende arbeid. Denne ordningen er lite brukt. Som regel brukes istedet sykepengeordningen, og legen må "finne på" en diagnose. Både svangerskapspenger og sykepenger kan være gradert, f.eks. delvis sykmelding. Dette er en fin ordning. På min arbeidsplass er det vanlig at gravide leger i vaktbelastning blir sykmeldt 20 prosent (fra alle vakter) fra uke 28 og frem til permisjonen starter i uke 37. Dette er verken veldig dyrt for samfunnet eller veldig problematisk for arbeidsgiveren. Det fører til at den gravide gjør en bedre jobb den tiden de er på jobb, sier Salvesen.