Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Livmoren sett forfra

For tidlig vannavgang

Vil du vite mer

Barselfeber

Etter fødselen

Svangerskap og fødsel

NHI.no

Barseltiden er de første seks ukene etter fødselen. I denne perioden skjer det store endringer i kroppen etter det avsluttede svangerskapet og fødselen. Blant annet kan den fødende kvinnen oppleve feberepisoder. Slike episoder er som regel kortvarige og gir få eller ingen plager. Dersom feber oppstår i løpet av denne perioden og vedvarer over to eller flere døgn, brukes betegnelsen barselfeber. Årsakene til barselfeber kan være mange, men oftest dreier det seg om en betennelse i livmoren.

Hva er barselfeber?

Normalt er det slik at livmoren er beskyttet mot inntrengning av bakterier fra skjeden. Dels fordi miljøet i skjeden er surt, noe mange bakterier ikke tåler. Dels fordi åpningen til livmorhulen er delvis lukket, blant annet av et seigt slim som gjør det vanskelig for bakteriene å trenge inn i livmorhulen. I svangerskapet er livmorhulen også lukket fordi det er dannet såkalte fosterhinner som omgir fosteret og stenger for i livmorhalsen. Men disse beskyttelsesmekanismene blir delvis satt ut av spill for en periode under og like etter en fødsel.

Under fødselen sprekker fosterhinnene og den trange livmorhalsen utvider seg. Da kan bakterier komme inn i livmoren. I tillegg medfører livmorens sammentrekninger (riene) at bakterier kan presses ut i vevet også rundt livmoren. At bakterier kommer opp i livmorhulen, er derfor et forholdsvis normalt fenomen som de færreste blir syke av. Men det finnes en del faktorer som øker sjansen for at det kan oppstå en infeksjon.

Betennelse i livmoren

Den viktigste risikofaktoren er keisersnitt. Ved keisersnitt åpnes livmorhulen via huden på magen, og dette medfører at bakterier kan finne veien inn. Likevel er det forholdsvis sjelden at keisersnitt fører til alvorlige tilfeller av livmorbetennelse. Andre risikofaktorer er blant andre langvarig fødsel, 

 (gjør livmorhulen åpen for inntrenging av bakterier over en lengre periode), bruk av instrumenter for å avhjelpe fødselen, eller hyppige undersøkelser via skjeden under fødselen.

Risikofaktorer

Som navnet forteller, er feber et sentralt symptom. Temperaturen bør måles i endetarmen, og feber er definert med to uavhengige målinger lik eller mer enn 38°C. Siden tilstanden kan skyldes ulike sykdommer - så som livmorbetennelse, brystbetennelse, nyrebekkenbetennelse, sårbetennelse, årebetennelse - kan plagene som tilstanden gir, variere fra kvinne til kvinne.

Den hyppigste og alvorligste årsaken er som beskrevet, infeksjon i livmoren. Dette kan foruten feber og slapphet, gi smerter og ubehag i nedre del av magen, og det kan gi illeluktende utflod. Likevel er man vanligvis ikke så veldig syk.

Ved undersøkelse vil legen ofte finne at livmoren er øm. Blodprøver bekrefter at det foreligger en infeksjon. Hvis det er grunn til å mistenke at det fortsatt er morkake- eller hinnerester i livmoren, eller at det kan være byll (abscess) i bekkenet, gjøres en 

. I sjeldne tilfeller, for eksempel der den syke ikke blir bedre av behandlingen, tas en CT eller en 

Symptomer og tegn

Der årsaken til barselfeberen er infeksjon i livmoren, er behandlingen antibiotika, det vil si medisin som utrydder bakterier. Avhengig av alvorlighetsgrad, gis behandlingen enten som tabletter eller direkte i blodet (intravenøst). I noen få tilfeller utvikler det seg en blodårebetennelse i bekkenet. Denne må behandles med blodfortynnende midler, medisin som hindrer dannelse av blodpropper, i tillegg til antibiotikabehandlingen.

Behandling

De aller fleste tilfeller av barselfeber forløper uten komplikasjoner, og behandlingen varer en til to uker. En sjelden gang kan det utvikle seg blodforgiftning eller blodproppsykdom som krever mer intensiv behandling. 

Prognose

Postpartum endometritt

--&gt; https://www.uptodate.com/contents/postpartum-endometritis?search=post%20partum%20endometritis&amp;source=search_result&amp;selectedTitle=1~43&amp;usage_type=default&amp;display_rank=1#H3

Chen KT, Berghella V, Barss VA. Postpartum endometritis. UpToDate, sist oppdatert mai 2024. Siden besøkt 06.12.2024 

--&gt; https://metodebok.no/index.php?action=topic&amp;item=Zsshbafd

Sanda B, Oversand S, Gravdahl CØ, et al. Infeksjoner i barsel. Veileder i fødselshjelp. Oslo: Norsk gynekologisk forening, sist oppdatert 30.10.2024. Siden besøkt 06.12.2024 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=31821329[uid]

Woodd SL, Montoya A, Barreix M, et al. Incidence of maternal peripartum infection: A systematic review and meta-analysis. PLoS Med. 2019 Dec 10;16(12):e1002984. PMID: 31821329 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=33661539[uid]

Williams MJ, Carvalho Ribeiro do Valle C, Gyte GML. Different classes of antibiotics given to women routinely for preventing infection at caesarean section. Cochrane Database of Systematic Reviews 2021, Issue 3. Art. No.: CD008726. PMID: 33661539 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=30940373[uid]

Wheaton N, Al-Abdullah A, Haertlein T. Postdelivery Emergencies. Emerg Med Clin North Am. 2019 May;37(2):287-300. Erratum in: Emerg Med Clin North Am. 2020 Nov;38(4):xiii. PMID:30940373 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=33972015[uid]

Schrey-Petersen S, Tauscher A, Dathan-Stumpf A, Stepan H. Diseases and complications of the puerperium. Dtsch Arztebl Int. 2021 Jun 25;118(Forthcoming):436–46. PMID: 33972015 

--&gt; https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/antibiotika-i-sykehus

Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus. Barselfeber. Sist oppdatert 16.08.22, siden besøkt 24.08.22 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=25922861[uid]

Mackeen AD, Packard RE, Ota E, Speer L. Antibiotic regimens for postpartum endometritis. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015, Issue 2. Art. No.: CD001067. PMID: 25922861 

--&gt; http://www.who.int/reproductivehealth/publications/maternal_perinatal_health/peripartum-infections-guidelines/en/

WHO. WHO recommendations for prevention and treatment of maternal peripartum infections. WHO; 2015. ISBN 978 92 4 154936 3 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=25350672[uid]

Smaill FM, Grivell RM. Antibiotic prophylaxis versus no prophylaxis for preventing infection after cesarean section. Cochrane Database of Systematic Reviews 2014, Issue 10. Art. No.: CD007482. PMID: 25350672 

Helsedirektoratet. Antibiotika i sykehus. Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus. Sist oppdatert 05.10.2021. Siden besøkt 06.10.2021 