Barselfeber

Hva er barselfeber?

Barseltiden er de første seks ukene etter fødselen. I denne perioden skjer det store endringer i kroppen etter det avsluttede svangerskapet og fødselen. Blant annet kan den fødende kvinnen oppleve feberepisoder. Slike episoder er som regel kortvarige og gir få eller ingen plager. Dersom feber oppstår i løpet av denne perioden og vedvarer over to eller flere døgn, brukes betegnelsen barselfeber. Årsakene til barselfeber kan være mange, men oftest dreier det seg om en betennelse i livmoren.

Betennelse i livmoren

Normalt er det slik at livmoren er beskyttet mot inntrengning av bakterier fra skjeden. Dels fordi miljøet i skjeden er surt, noe mange bakterier ikke tåler. Dels fordi åpningen til livmorhulen er delvis lukket, blant annet av et seigt slim som gjør det vanskelig for bakteriene å trenge inn i livmorhulen. I svangerskapet er livmorhulen også lukket fordi det er dannet såkalte fosterhinner som omgir fosteret og stenger for i livmorhalsen. Men disse beskyttelsesmekanismene blir delvis satt ut av spill for en periode under og like etter en fødsel.

Under fødselen sprekker fosterhinnene og den trange livmorhalsen utvider seg. Da kan bakterier komme inn i livmoren. I tillegg medfører livmorens sammentrekninger (riene) at bakterier kan presses ut i vevet også rundt livmoren. At bakterier kommer opp i livmorhulen, er derfor et forholdsvis normalt fenomen som de færreste blir syke av. Men det finnes en del faktorer som øker sjansen for at det kan oppstå en infeksjon.

Risikofaktorer

Den viktigste risikofaktoren er keisersnitt. Ved keisersnitt åpnes livmorhulen via huden på magen, og dette medfører at bakterier kan finne veien inn. Likevel er det forholdsvis sjelden at keisersnitt fører til alvorlige tilfeller av livmorbetennelse. Andre risikofaktorer er blant andre langvarig fødsel, langvarig vannavgang (gjør livmorhulen åpen for inntrenging av bakterier over en lengre periode), bruk av instrumenter for å avhjelpe fødselen, eller hyppige undersøkelser via skjeden under fødselen.

Symptomer og tegn

Som navnet forteller, er feber et sentralt symptom. Temperaturen bør måles i endetarmen, og feber er definert med to uavhengige målinger lik eller mer enn 38°C. Siden tilstanden kan skyldes ulike sykdommer - så som livmorbetennelse, brystbetennelse, nyrebekkenbetennelse, sårbetennelse, årebetennelse - kan plagene som tilstanden gir, variere fra kvinne til kvinne.

Den hyppigste og alvorligste årsaken er som beskrevet, infeksjon i livmoren. Dette kan foruten feber og slapphet, gi smerter og ubehag i nedre del av magen, og det kan gi illeluktende utflod. Likevel er man vanligvis ikke så veldig syk.

Ved undersøkelse vil legen ofte finne at livmoren er øm. Blodprøver bekrefter at det foreligger en infeksjon. Hvis det er grunn til å mistenke at det fortsatt er morkake- eller hinnerester i livmoren, eller at det kan være byll (abscess) i bekkenet, gjøres en ultralydundersøkelse. I sjeldne tilfeller, for eksempel der den syke ikke blir bedre av behandlingen, tas en CT eller en MR.

Behandling

Der årsaken til barselfeberen er infeksjon i livmoren, er behandlingen antibiotika, det vil si medisin som utrydder bakterier. Avhengig av alvorlighetsgrad, gis behandlingen enten som tabletter eller direkte i blodet (intravenøst). I noen få tilfeller utvikler det seg en blodårebetennelse i bekkenet. Denne må behandles med blodfortynnende midler, medisin som hindrer dannelse av blodpropper, i tillegg til antibiotikabehandlingen.

Prognose

De aller fleste tilfeller av barselfeber forløper uten komplikasjoner, og behandlingen varer en til to uker. En sjelden gang kan det utvikle seg blodforgiftning eller blodproppsykdom som krever mer intensiv behandling.