Fastsittende morkake (invasiv placenta)
Fastsittende, fastvokst morkake er en sjelden komplikasjon, men tilstanden kan føre til livstruende blødning i forbindelse med fødsel. Risikoen for fastvokst morkake er høyere hos kvinner som tidligere har gjennomgått keisersnitt.

Sist oppdatert:
2. aug. 2024
Hva er fastsittende morkake?
I et normalt svangerskap fester det befruktede egget seg i den tykke og næringsrike slimhinnen på innsiden av livmoren. Morkaken dannes og vokser i denne slimhinnen. Ved fødsel løsner slimhinnen og morkaken, og morkaken kommer ut som en enhet en liten stund etter fødselen av barnet. Ved fastsittende morkake, også kalt placenta accreta eller invasiv placenta, vokser deler av morkaken gjennom slimhinnen og inn i livmorens muskelvegg, og fester seg delvis til muskelveggen. Ved fødsel vil morkaken da henge igjen i livmorhulen.
Det defineres tre grader av unormal tilhefting til livmoren, men betegnelsen accreta brukes ofte om alle formene:
- Placenta accreta, hvor morkaken er festet til muskelveggen i livmoren
- Placenta increta, hvor morkaken vokser inn i muskelveggen
- Placenta percreta, hvor morkaken vokser gjennom muskelveggen
Fastsittende morkake er en sjelden komplikasjon, men i takt med at bruken av keisersnitt, øker også forekomsten av denne komplikasjonen. Forekomst i Norden er 3,4 – 4,5 pr. 10 000 fødsler.
Årsak
Alle detaljer omkring hvorfor morkaken noen ganger vokser inn og fester seg for dypt, er ikke kjent. Men vi vet at dette skjer mye oftere dersom slimhinnen i livmoren er skadet, eller den er for tynn. Dette vises tydelig ved at fastsittende morkake først og fremst finnes hos kvinner som har arr i livmoren, og tidligere keisersnitt er den dominerende årsaken til arr i livmoren. Helt nederst i livmoren er også livmorslimhinnen noe tynnere enn i de midtre partiene, og lavtliggende morkake medfører derfor også økt risiko. I tillegg øker risiko litt hos kvinner som røyker, som har født mange barn, i flerlingesvangerskap, ved kort tid mellom keisersnitt og neste svangerskap, svangerskap ved kunstig befruktning og ved økende alder hos kvinnen.
Diagnosen
I svangerskapet vil den gravide i de fleste tilfeller ikke ha noen plager eller symptomer som følge av fastsittende morkake. Kort tid etter fødsel skal normalt morkaken løsne og komme ut. Når morkaken ikke løsner, fører dette som regel til kraftig og vedvarende blødning. Dette kan være en livstruende situasjon, men i sykehus med tilgang til blodoverføringer og intensivbehandling, vil det som regel gå bra.
Fastsittende morkake oppdages nå stadig oftere i forbindelse med ultralydundersøkelse. Dersom det ved vanlig utvendig ultralyd blir mistanke om denne diagnosen, vil en innvendig ultralyd (via skjeden) kunne gi sikrere diagnose. Men undersøkelser tyder på at det ikke er mulig å oppdage alle tilfellene ved ultralyd, og fortsatt må man derfor ha beredskap for denne diagnosen ved fødsler.
Behandling
En fastsittende morkake og kraftig blødning fører til hasteoperasjon. Det gjøres keisersnitt, og i de fleste tilfellene må man fjerne både livmor og morkaken etter at keisersnittet er gjennomført. Dersom diagnosen er stilt på forhånd, planlegges inngrepet og gjennomføres i god tid før fødselen starter. Man tar da først ut barnet med vanlig keisersnitt, og fjerner deretter morkaken eller hele livmoren med morkaken på plass, i det samme inngrepet. I enkelte tilfeller kan livmoren bevares ved at man kun fjerner den delen av livmoren der morkaken har vokst fast. Det kan også, i utvalgte tilfeller, være mulig med en konservativ tilnærming der man lar morkaken være igjen i livmoren. I disse tilfellene avventes det i forhold til om morkaken brytes ned av seg selv.
Siden gjennomgått keisersnitt er en disponerende faktor for fastsittende morkake, blir dette ett av mange argumenter for at man ikke skal foreta keisersnitt dersom det ikke er medisinsk nødvendig.