Svangerskapsdepresjon, fødselsdepresjon

Hva er fødselsdepresjon?

Tilstanden kan spenne fra mindre plager til alvorlig depresjon, og den må være til stede det meste av dagen omtrent hver dag i to uker eller mer for å oppfylle kravene til diagnosen fødselsdepresjon.

Fødselsdepresjon, svangerskapsdepresjon, postpartum depresjon, barselsdepresjon eller perinatal depresjon er ulike betegnelser på depresjon som inntreffer i eller etter svangerskap. Innenfor forskning og klinisk praksis blir fødselsdepresjon ofte definert bredt, slik at det også omfatter episoder med oppstart opptil ett år etter forløsning av barnet. Studier har vist at hos cirka en tredjedel av alle med depresjon etter fødsel startet plagene under svangerskapet.

Symptomene er i stor grad lik de som er typiske ved depresjon utenom svangerskap og fødsel: Nedstemthet, gråt, mangel på evne til å glede seg over ting, selvbebreidelser, søvnløshet, slapphet, endret appetitt, tanker om døden eller selvmord, og vansker med å fungere i daglige aktiviteter. Imidlertid kan depresjonen være farget av omstendighetene man er i. Symptombildet er ofte preget av angst og opplevelse av utilstrekkelighet i foreldrerollen, men kan også være preget av følelsesmessig distanse eller likegyldighet overfor barnet, amming eller stell. Noen har også vonde tanker og fantasier om å miste kontrollen og skade seg selv eller barnet.

Studier har vist at cirka 10–15 % rapporterer depressive symptomer i svangerskapet eller i løpet av det første året etter fødsel. Tilstanden er vanligst blant mødre, men kan også forekomme hos fedre og medforeldre.

Årsaker

Årsaksforholdene er sammensatte. Både biologiske, psykologiske og sosiale faktorer spiller inn. Et raskt fall i nivået av hormoner etter fødselen kan bidra til utviklingen av depresjon hos noen kvinner.

Den sterkeste risikofaktoren er tidligere episoder med depresjon. Andre viktige risikofaktorer er: søvnmangel, belastende livshendelser, manglende sosial støtte, samlivsproblemer, fysisk og psykisk vold, negative eller traumatiske fødselsopplevelser. I tillegg er depresjon eller andre psykiske lidelser i nær familie en viktig risikofaktor.

Diagnostikk

Tilstanden må skilles fra det som kalles barseltårer ("baby blues"). Dette er en vanlig og ufarlig tilstand som oppleves av over halvparten av nybakte mødre. Barseltårer kommer gjerne de første dagene etter fødselen og går vanligvis over i løpet av få dager. Typiske kjennetegn er:

• Raske humørsvingninger: Du kan gå fra å være kjempeglad til å gråte i neste sekund, ofte uten at du helt vet hvorfor.
• Gråt: Tårene sitter løst, og du blir fort rørt eller overveldet.
• Irritabilitet: Du kan ha mindre tålmodighet enn vanlig.
• Sårbarhet: Du føler deg ekstra følsom og tar ting lettere innover deg.

To enkle spørsmål (Whooley-spørsmålene) kan være nyttige som en innledende kartlegging ved mistanke om fødselsdepresjon:

1.«Har du i løpet av den siste måneden ofte vært plaget av å føle deg nedfor, deprimert eller uten håp?»

2. «Har du i løpet av den siste måneden ofte vært plaget av liten interesse for eller glede over å gjøre ting?»

Videre vil lege eller annet helsepersonell forsøke å få en oversikt over hvilke symptomer du har og hvordan disse påvirker hverdagen og omgivelsene.

Søvnforstyrrelser er et vanlig symptom ved depresjoner. Vedvarende søvnproblemer hos mor etter fødsel kan derfor være uttrykk for en underliggende depresjon. På den annen side kan kvinner som tilsynelatende fremstår som deprimerte, være utslitte etter et ekstremt underskudd på søvn grunnet våkenetter og ansvar. Avlastning i forhold til barnet eller barna og mulighet å ta seg inn igjen, vil raskt kunne normalisere denne tilstanden.

Du kan teste deg selv med et spørreskjema, men endelig diagnose stilles av legen din.

Før du skal til lege, ev. jordmor eller helsesykepleier, kan det være lurt å ha tenkt igjennom en del ting på forhånd. Du kan bruke Hva kan det være - symptomsjekker for å forbedre deg. Her får du spørsmål som legen kan tenkes å stille deg, og du fyller inn dine svar. Etterpå kan du skrive ut et sammendrag og ta med deg til timen. 

Behandling

Det er viktig å søke hjelp dersom du føler deg deprimert. Formålet med behandling er at du skal bli kvitt plagene, forebygge tilbakefall og bedre forholdet mellom deg og barnet. Heldigvis finnes det god hjelp å få for tilstanden.

Milde til moderate depresjonstilstander

Behandlingstiltak i form av avlastning og støtte bør igangsettes umiddelbart, for eksempel gjennom familie og helsesykepleier. Tett oppfølging og støtte er viktig.  Slike tiltak kan settes i verk uten en sikker diagnose, og ledsages av kontroller i samarbeid med lege for å vurdere forandringer i sykdomsgraden. Hjelp til søvn er også et viktig tiltak.

Fysisk aktivitet kan ha effekt. Ulike former for samtaleterapi har også vist god effekt. Nettbaserte behandlings- og selvhjelpstiltak kan være nyttige supplementer for enkelte.

Ved milde former for depresjon anbefales vanligvis ikke medikamenter i behandlingen.

Moderat til alvorlig fødselsdepresjon

Ved selvmordstanker eller tanker om å skade barnet trenger du øyeblikkelig psykiatrisk hjelp. Om du ikke klarer å ta hånd om deg selv eller barnet, er det også påkrevd med øyeblikkelige tiltak. Innleggelse i sykehus kan være aktuelt og vurderes ut fra en totalvurdering, der grad av symptomer, nettverket ditt, samt tilgangen på hjelp lokalt, vektlegges. Ved alvorlig sykdom bør behandling så langt som mulig tilrettelegges slik at tilknytning og samspill mellom foreldre og barn ivaretas.

Ved moderat til alvorlig fødselsdepresjon kan det, i tillegg til annen behandling, være aktuelt med et legemiddel mot depresjon (antidepressivum), vanligvis et såkalt SSRI.

Elektrosjokkbehandling (ECT) er et alternativ som er noe av det siste man griper til i graviditeten, da det blant annet kan føre til for tidlig fødsel. Ved svært alvorlig sykdom og behov for behandling som virker raskt, kan det allikevel være et alternativ.

Graviditet og amming

Hva med amming under behandling med antidepressive medikamenter? Kvinner som bruker antidepressiva kan i de fleste tilfeller amme. Legen din vil hjelpe deg med å gjøre en vurdering av nytte og risiko, og finne det medikamentet som er tryggest for deg og barnet. De positive effektene av amming er vanligvis mye større enn de negative effektene av den begrensede mengden av antidepressiva som går over i morsmelken.

Forløp

Ubehandlet kan depresjonen vare i måneder eller lengre. Prognosen er ofte god når tilstanden oppdages tidlig og behandling iverksettes. 

Ved alvorlige depresjoner, og ved gjentatte depresjoner, er det viktig at du får god og langvarig oppfølging av helsepersonell. 

Risiko ved senere svangerskap

Har du tidligere hatt en fødselsdepresjon, er det økt risiko for ny depresjon under eller etter et nytt svangerskap. Det er derfor viktig med god oppfølging, tette kontroller og støtte i svangerskapet og de første månedene etter fødsel.