Informasjon

Keisersnitt

Keisersnitt som utføres i Norge skal ha en medisinsk årsak. Vanlige grunner til at keisersnitt er blant annet trangt bekken og stort barn, misdannelser i fødselsveiene, sykdom hos mor, tidligere keisersnitt, og svangerskapsforgiftning.

I Norge skal det foreligge en medisinsk årsak for å gjennomføre et planlagt keisersnitt. Det betyr at den gravide ikke kan kreve å få utført keisersnitt uten at det foreligger en medisinsk årsak.

Det er alltid en lege som skal vurdere mor og barnets tilstand og avgjøre om det er medisinsk grunn for å utføre dette inngrepet – og om den helsemessige gevinsten kan være større ved å utføre keisersnittet enn ved å gjennomgå en vanlig fødsel. Ved denne vurderingen vil det alltid bli tatt hensyn til kvinnens ønske.

Ifølge tall fra Medisinsk fødselsregister i Norge var det i 2016 totalt 59.104 fødsler. Av disse ble 9.497 eller 16,1 prosent av de fødende forløst ved keisersnitt og 6218 av disse var hastekeisersnitt. Fødselsregisteret viser store fylkesvise forskjeller, med f.eks. en keisersnittandel på 20,9 prosent i Nord-Trøndelag og 11,4 prosent i Hordaland. 

keisersnitt
Animasjon av keisersnitt

Når brukes keisersnitt

Gravide har ikke selv noen lovmessig rett til å bestemme om barnet skal fødes med keisersnitt. Legene gjør en medisinsk vurdering og gir råd om hva de synes er best. Verken bekkenløsning eller forskjellige smertesyndromer er tilstrekkelig til at keisersnitt må velges.

En skiller vanligvis mellom keisersnitt som er planlagte og "haste-keisersnitt". Den siste gruppen er keisersnitt som av og til må utføres fordi fosteret får for lite oksygen under fødselen, eller hvis fødselen har stanset opp.

Vanlige årsaker til at det gjøres keisersnitt

  • Trangt bekken og stort barn
  • Barn med vannhode
  • Misdannelser i fødselsveiene, morkake som dekker fødselsveiene (placenta previa) eller for tidlig løsning av morkaken (abruptio placentae)
  • Tidligere keisersnitt, dersom det er økt sjanse for at livmor ikke tåler belastningen (2 eller flere tidligere keisersnitt, samt hvis tidligere keisersnitt er gjort i lengderetningen av livmor)
    • Amerikanske retningslinjer konkluderer med at også kvinner som har hatt 2 keisersnitt, kan forsøke vanlig fødsel i senere svangerskap1
  • Dersom mor lider av sykdom eller lignende som gjør at hun i mindre grad vil tåle påkjenningen av en fødsel
  • Svangerskapsforgiftning kan i noen tilfeller gjøre at en velger keisersnitt framfor vanlig fødsel
  • Spesielle tilfeller hvor mor er svært engstelig for fødselen, dette gjelder gjerne kvinner som har skremmende opplevelser fra tidligere fødsler
  • Dersom barnet får for dårlig surstoff-tilgang eller dersom fødselen stopper opp (hvis fødselen er godt i gang, prøves gjerne assistert vaginal forløsning først)
  • Sviktende funksjon til morkaken (som ernærer barnet) samtidig som vanlig fødsel ikke fører fram
  • Uforlikelige blodtyper hos mor og barn kan i noen tilfeller gjøre at en velger å forløse barnet tidlig, ofte med keisersnitt i uke 32-36
  • Dersom navlesnoren ligger uheldig, eller dersom barnet ligger i et spesielt ugunstig leie
  • Dersom det av en eller annen grunn blir nødvendig å forløse et barn lenge før tiden
  • Dersom forsøk på å forløse med tang eller vakuum ikke fører fram

Planlagt keisersnitt

Om det blir bestemt at du skal forløses med keisersnitt, vil barnet bli født litt før termin basert på termindato bestemt på ultralyd i uke 18. Dato for når keisersnittet skal utføres, vil bli bestemt i løpet av siste del av svangerskapet, alt etter hva som er årsaken til operasjonen.

Når datoen for keisersnitt er bestemt, vil du få informasjon om når du skal møte på sykehuset, forberedelser som må gjøres i forkant av operasjonen og leveregler i tiden etter operasjonen. Det er vanlig at du må møte på sykehuset dagen før eller noen dager før operasjonen for å ta blodprøver, snakke med fødselslege, anestesilege og jordmor. Noen kan etter dette dra hjem og komme tilbake til sykehuset om morgenen operasjonsdagen – mens noen blir på sykehuset natt til operasjonsdagen.

Hvordan gjøres keisersnitt

De fleste keisersnitt gjøres med "ryggbedøvelse", enten epidural eller spinal. Mor er da våken under hele operasjonen og kan få se barnet straks det er født (det vil være en skillevegg hengt over magen til mor, slik at hun ikke kan se noe av selve inngrepet). I enkelte tilfeller vil en velge å gi narkose (slik at mor sovner). Dette gjelder særlig dersom inngrepet må skje fort, og en ikke rekker å legge ryggbedøvelse.

Et ca 20 cm langt snitt legges på tvers like over hårfestet ovenfor blygdbenet. Arret etter inngrepet er ofte lite, nesten usynlig! Selve operasjonen varer gjerne 45 minutter, men mesteparten av denne tiden går til å lukke operasjonssåret. Å legge snittet og ta ut barnet tar ofte mindre enn 5 minutter

Mor vil bli sendt til overvåkningsposten etter operasjonen, der må hun være i minst 5 timer før hun flyttes over på barselavdelingen - hvor barnet venter og hvor mor får ha barnet hos seg på vanlig måte. (Ofte vil også mor få sjansen til å være litt med barnet på overvåkningen)

De fleste kvinner som føder med keisersnitt, er klare for hjemreise fra sykehuset 4-7 dager etter fødselen. Gjennomsnittlig opphold i sykehus i Norge etter ukomplisert keisersnitt er 5 dager (4,9 dager i 2005). Som etter andre operative inngrep skal mor ta det med ro i fire til seks uker, og spesielt unngå tunge løft. Dette er for å unngå at operasjonssåret åpner seg igjen

I noen tilfeller er det nødvendig å åpne livmoren på langs ved keisersnitt (langsgående snitt). Dette innebærer større risiko for blødning, samt at fremtidlige svangerskap også helst må forløses med keisersnitt (fordi livmoren ikke vil tåle påkjenningen fra riene). Denne typen keisersnitt kan være nødvendig dersom nedre del av livmoren er svært smal - noe som ofte skyldes at barnet ligger i tverrleie eller i seteleie.

Som ved vanlig fødsel via skjeden kan barnefar eller en annen person kvinnen ønsker å ha med, være tilstede under inngrepet ved planlagte keisersnitt.

Akutt keisersnitt

Om det oppstår komplikasjoner under fødselen, kan det bli aktuelt å utføre et akutt keisersnitt.

Den største forskjellen på et planlagt og et akutt keisersnitt for deg og din ledsager, er den tiden personalet har til å forberede og informere dere om hva som skal skje. Om situasjonen til barnet eller deg er slik at inngrepet må skje med en gang, er rask handling viktig. Det gjør at informasjon og forklaring på hva som skjer, ikke blir optimal. Da vil informasjon og forklaring på hva som skjedde og hvorfor, bli gitt etter operasjonen.

Om du på forhånd har fått epidural-eller spinalbedøving, kan denne som oftest brukes. Anestesipersonalet fyller da på mer bedøvelse på kateteret. Om du ikke har epidural- eller spinalbedøving, blir du lagt i narkose. Fra operasjonen starter til barnet er født, tar kort tid. Men hele operasjonen kan ta 30 til 60 minutter. Om barnet ikke trenger ekstra oppfølging etter operasjonen, kan ledsager ha barnet hos seg til operasjonen er over.

Mulige problemer etter keisersnitt

I de fleste tilfeller kan mor og barn forlate sykehuset etter en ukes tid, selv når keisersnitt er benyttet. Det er likevel litt større sjanse for komplikasjoner ved keisersnitt enn ved vanlig vaginal forløsning, dette gjelder spesielt ved hastesnitt. Problemene er først og fremst de samme som gjelder for alle typer operasjoner - en litt økt risiko for blødninger og infeksjoner. En undersøkelse ved norske sykehus i 2005 viste at infeksjon forekom i 7,5% av alle keisersnitt. Dette førte til gjennomsnittlig 2 dager forlenget sykehusopphold.

Sjansen for blodpropp er også litt høyere enn ved vanlig fødsel.

Dersom en har født med keisersnitt, er det en liten sjanse for at livmoren ikke er sterk nok til å tåle riene ved fremtidlige fødsler. Hvis legene tror dette er tilfelle, må også fremtidlige fødsler foregå med keisersnitt. I de aller fleste tilfellene er det ingenting i veien for at neste barn kan forløses via skjeden.

Barn som fødes med keisersnitt, slipper å presse seg gjennom den trange fødselsveien. En liten "ulempe" med å slippe dette er at vann barnet har i luftveiene, ikke i like stor grad blir presset ut under fødselen, og at barnet ikke får like sterke stimuli til å begynne å puste selv. Barn som forløses med keisersnitt, kan derfor ha litt startvansker med åndedrettet, men dette er som regel bagatellmessig.

Melkeproduksjonen og alle andre hormonelle prosesser i mors kropp går sin vanlige gang, uavhengig av om barnet er forløst med keisersnitt eller ikke.

Hva med senere fødsler?

En kvinne som har fått utført keisersnitt, kan utmerket godt føde vaginalt ved senere graviditeter. En samlestudie analyserte over 40.000 fødsler hos kvinner som i tidligere svangerskap hadde fått utført keisersnitt2. Av knapt 25.000 fødende som gjennomgikk "prøvefødsel" - det vil si man lar fødselen starte normalt, men er innstilt på å forløse med keisernitt dersom det oppstår tegn på komplikasjoner - så hadde cirka 75 prosent normale vaginale fødsler. Alvorlige komplikasjoner oppstod hos 1,3 prosent av de som fødte vaginalt, mot 0,5 prosent blant dem som ble forløst med keisersnitt.

Vil du vite mer?

Animasjoner

Kilder

Referanser

  1. American College of Obstetricians and Gynecologists. ACOG Practice bulletin no. 115: Vaginal birth after previous cesarean delivery. Obstet Gynecol 2010; 116: 450-63. PubMed
  2. Rossi AC, D?Addario V. Maternal morbidity following trial of labor after cesarean section vs elective repeat cesarean delivery: a systematic review and metaanalysis. Am J Obstet Gynecol 2008; 119: 224-31. PubMed
  3. St. Olavs Hospital. Keisersnitt. Sist oppdatert 08.09.2017. stolav.no