Gruppe B streptokokker hos gravide og nyfødte

Hva er gruppe B streptokokker (GBS)?

GBS er en del av menneskets normale bakterieflora. Bakterien finnes både hos kvinner og menn. Først og fremst lever bakterien i mage-tarmkanalen, men den kan også finnes i munnhulen eller i skjeden hos kvinner. Europeiske studier viser at mellom 6,5 til 36 prosent av gravide kvinner er bærere av denne bakterien uten å ha noen plager av det. I en norsk studie fant forskerne at 26 % av de fødende kvinnene var bærere av bakterien (prøve tatt fra vagina og endetarm). GBS bærertilstand kan være vedvarende, episodisk eller forbigående.

Dersom en bærertilstand går over til å bli en infeksjon, vil dette påvirke både mor og barn. Men under én prosent av de gravide utvikler symptomer og tegn på infeksjon. Dersom du er gravid og bærer av GBS, kan bakteriene overføres til barnet under fødselen. Dette skjer hos omtrent halvparten av gravide kvinner som har GBS. Av disse vil bare rundt ett av hundre barn bli alvorlig syke. I Norge vil mindre enn ett av tusen levendefødte barn rammes av denne infeksjonen. Det betyr at dette er en sjelden tilstand.

I Norge rapporteres null til fire dødsfall årlig blant nyfødte som følge av GBS-infeksjon. I 2023 ble det meldt 12 tilfeller med tidlig (i løpet av første sju levedøgn) GBS-sykdom blant nyfødte og 14 tilfeller av senere GBS-sykdom blant spedbarn.

GBS og fødsel

Det er vist at hos kvinner som er bærere av GBS, er risikoen 25 ganger høyere for at barnet får GBS-infeksjon i løpet av første sju levedøgn, sammenliknet med kvinner som ikke er bærere. Men siden GBS-infeksjon hos nyfødte er en sjelden tilstand, er risikoen likevel meget lav.

Smitteoverføring

Smitteoverføringen fra mor til barn skjer enten ved at bakterien stiger oppover fra skjeden til livmoren, under barnets passasje gjennom skjeden, eller ved direkte kontakt etter fødsel. Rundt halvparten av barna der mor er bærer av GBS i fødselskanalen, får overført bakterien under fødselen. Bakteriene kan overføres også etter fødselen ved barnets kontakt med andre mennesker eller helsepersonell.

GBS-infeksjon hos nyfødte

GBS-sykdom hos nyfødte deles inn i tidlig og sen sykdom. Særlig den tidlige varianten er alvorlig og kan være dødelig.

Tidlig innsettende sykdom vil oftest komme i første døgn etter fødsel, men noen blir syke senere i første leveuke. Infeksjonen kan være tilstede før fødsel som følge av at bakterier har kommet inn i livmorhulen. Forklaringen kan være at det hos noen tar lang tid fra vannet går og til barnet er født. Tegn på alvorlig infeksjon hos det nyfødte barnet, kan oppstå i løpet av noen timer etter fødsel. De første symptomene kommer ofte fra luftveiene med pustevansker og lungefortetninger. Spredning av bakteriene kan lede til hjernehinnebetennelse, beinbetennelse eller leddbetennelse. Rundt 15 prosent av nyfødte med tidlig GBS-sykdom får hjernehinnebetennelse.

Sent innsettende sykdom kommer gjerne mellom en og tolv uker etter fødsel. Dette kan skyldes at færre bakterier er overført, eller at smitte har skjedd etter fødsel. Sykdomsforløpet er gjerne mindre dramatisk. Vanlige tegn er feber og irritabilitet.

Nyfødte som overlever den første infeksjonsfasen, kan få senskader i form av hørselstap, synstap, lærevansker og andre skader på nervesystemet.

Andre svangerskapskomplikasjoner

GBS kan også være årsak til urinveisinfeksjon, betennelse i livmorhulen, for tidlig fødsel, fosterdød og barselfeber. Dette er imidlertid svært sjeldne komplikasjoner. Bare et fåtall av urinveisinfeksjonene i graviditeten skyldes GBS, men de som får påvist urinveisinfeksjon med GBS under svangerskapet, anbefales alltid behandling.

Når anbefales undersøkelse for GBS?

GBS bærertilstand kan påvises ved å ta en prøve fra skjeden og fra endetarmen. I Norge anbefales ikke å ta en slik prøve rutinemessig hos friske, symptomfrie, gravide kvinner. Derimot anbefales det at gravide som har økt risiko for urinveisinfeksjon får undersøkt urinen for bakterievekst, inkludert GBS. Dette gjøres i første trimester. 

Prøvetaking fra vagina/endetarm er aktuelt på bestemte indikasjoner som ved tidlig vannavgang og truende for tidlig fødsel.

Skal GBS behandles?

Ved GBS bærertilstand i slimhinner, anbefales ingen behandling. En bærertilstand kan være vedvarende, episodisk eller forbigående. I forsøk med antibiotikabehandling i slike situasjoner ses ofte ny vekst av GBS kort tid etterpå.  

Ved funn av GBS i urinen og symptomer på urinveisinfeksjon skal dette behandles med antibiotika og i tillegg påføres tydelig på Helsekort for gravide. Det samme gjelder ved fravær av symptomer på urinveisinfeksjon og funn av GBS i urinen over en viss mengde, i to urinprøver med to ukers mellomrom. Dette gjøres for å redusere risikoen for nyrebekkenbetennelse, for tidlig fødsel og for lav fødselsvekt.

Der kvinnen har økt risiko for å overføre GBS under fødsel anbefales antibiotikabehandling under fødselen. Målet er å forhindre infeksjon hos det nyfødte barnet. 

De norske anbefalingene slår fast at det viktigste tiltaket for å forhindre smitte hos barnet er å behandle kvinner som har økt risiko for å overføre bakteriene til den nyfødte. Behandling anbefales i følgende situasjoner:

• Hos kvinner som tidligere har født barn med GBS-infeksjon i nyfødtperioden
• Hos kvinner som har fått påvist GBS i urinen under det aktuelle svangerskapet
• Vedvarende feber under fødselen der andre tiltak ikke har ført frem

Selve behandlingen innebærer at antibiotika gis direkte i blodet (intravenøst) under fødselen. 

Internasjonale forskjeller

Håndteringen av GBS bærertilstand i svangerskap varierer internasjonalt når det gjelder testing og behandling av gravide. Er det riktig å kontrollere alle gravide mot slutten av svangerskapet for forekomst av gruppe B streptokokkbakterier? Hvem skal behandles?

Problemet er at vi mangler kvalitetsstudier på dette feltet. Forskningen som er gjort, er ikke tilfredsstillende. Helsemyndighetene må derfor bruke skjønn og veie fordeler mot ulemper. 

Argumentene for at vi i Norge ikke har anbefalt å teste gravide for vekst av GBS i skjeden, er:

• De fleste kvinner som behandles for GBS, får raskt bakterien tilbake etter behandlingen
• Selv om en gravid kvinne får påvist GBS i skjeden eller endetarmen, vil hun ikke bli behandlet med antibiotika under fødsel dersom hun ikke i tillegg har risikofaktorer for å overføre bakterien
• Dersom man behandler alle gravide som har GBS i skjeden, vil det være fare for utvikling av motstandsdyktige bakterier, og for alvorlige bivirkninger av behandlingen både hos mor og barn