Informasjon

Bekkenleddsmerter

Bekkenløsning, eller bekkenleddsmerter, opptrer hos mer enn 15 prosent av alle gravide i Norge. Hos de aller fleste går plagene tilbake etter fødselen.

Temaside om Korona

Hva er bekkenleddsmerter (bekkenløsning)?

Bekkenet består av flere bein. Normalt er de ulike beina føyd tett sammen, og det er liten bevegelighet mellom dem. Ved graviditet blir sammenføyningene påvirket av svangerskapshormoner, som gjør at de blir mer føyelige. Dette er en naturlig prosess som klargjør bekkenet for den forestående fødselen. Hos noen gravide kan bevegeligheten mellom de ulike bekkenbeina utløse smerter.

Ileosakralleddene og symfysen (skambeinet) er markert med rødt
Ileosakralleddene og symfysen på underlivsbeinet er markert med rødt

"Bekkenleddsmerter" er begrepet som brukes når den gravide opplever bekkenleddssmertene som et problem og melder seg som pasient. Da har hun gangvansker og smerter lokalisert over bekkenleddene. 15 prosent av norske gravide kvinner rapporterer å ha bekkenleddsmerter i siste del av svangerskapet. Bekkenleddsmerter er den hyppigste årsaken til sykemelding i svangerskapet.

Årsaker

Man er ikke sikker på årsaken til bekkenleddsmerter. Man tror at hormonell påvirkning i svangerskapet spiller en viktig rolle. Hos de som får vondt i den grad det at det gir problemer i hverdagen, tror man at asymmetrisk bevegelighet baktil i bekkenet og/eller slakke leddbånd kan ha noe å si, eller mangelfull stabilitet i korsrygg og bekken.

Risikoen for bekkenleddsmerter øker med antall tidligere fødsler. Høy kroppsmasseindex (KMI) disponerer for bekkenleddsmerter, i tillegg til lav alder og utdanning, tungt arbeid, depresjon, tidligere ryggsmerter og skader mot bekkenet.

Hard fysisk trening før svangerskapet (opp til fem ganger per uke) synes å ha en beskyttende effekt mot bekkenleddsmerter. For de kvinnene som er plaget med bekkenleddsmerter etter fødselen, trodde man tidligere at ammestopp ville hjelpe. Dette stemmer ikke - tvert imot synes amming å fremskynde tilfriskning hos noen kvinner.

Animasjon om bekkenleddsmerter:

 

Symptomer

Typiske plager ved denne tilstanden er smerter over symfysen og baktil i bekkenet (iliosakralleddene). Smertene kan stråle ut til lysken og ned i beina, og kommer typisk ved belastning og/eller i etterkant. Problemer med å gå, stå og sitte over tid er karakteristisk. Stillingsendringer og rotasjonsbelastninger (f.eks. stige ut av bil) kan være spesielt vanskelige. Enkelte har problemer med å klare daglige arbeidsoppgaver, som for eksempel å ta klær ut av vaskemaskinen, eller å støvsuge.

Smertene øker ofte utover dagen, og forekommer ofte med en tidsforsinkelse etter fysisk aktivitet/belastning. Plagene opptrer hyppigst første gang i femte til åttende svangerskapsmåned, men kan debutere tidligere for hvert nytt svangerskap og sees så tidlig som i første trimester.

Kvinner som erfarer bekkenleddsmerter for første gang, kan bli betydelig påvirket, også psykisk. Fra å være funksjonsfrisk, kan hverdagen bli påvirket av innskrenket funksjonsnivå. Noen orker bare å arbeide i korte økter, eller klarer bare å gå korte distanser. Noen får dårlig nattesøvn på grunn av smertene. De fleste lærer seg etterhvert hvordan de skal håndtere smertene, men mens det står på opplever mange at det går ut over livskvaliteten, parforholdet, morsrollen og ønsket om å gjennomgå nye svangerskap.

Diagnosen

Diagnosen baserer seg på kvinnens beskrivelse av smertene, hvor de sitter, hvor sterke de er og hvordan de varierer, i tillegg til den fysiske legeundersøkelsen.

Røntgenbilde eller annen bildediagnostikk har som regel ingen hensikt.

Behandling

Egenbehandling

Bekkenleddsmerter går stort sett går over etter fødsel. Før den tid er det tilrettelegging og tilpassing av egen hverdag som er den viktigste strategien.

Det er individuelt hvor mye og hva slags aktivitet som resulterer i smerter. For mange kommer smertene med en tidsforsinkelse. For noen vil det derfor fungere å være noe mer restriktive enn normalt.

Gode hvilestillinger kombinert med tilpasset aktivitet anbefales. Unngå aktiviteter som forverrer plagene. Dersom smertene kommer i oppreist stilling - sitt mer. Sitt eller bruk krakk isteden for å stå ved matlaging eller ved tømming av vaskemaskinen. Ta med en klappstol for å se på 17.mai-toget. Ta pauser på kjøpesenteret. Å variere hyppig mellom sittende og stående stilling kan være godt for mange.

Forsøk å få arbeidshverdagen din tilpasset, dersom den gir smerter. Dersom tilrettelegging ikke lar seg gjøre, er sykemelding et alternativ.

Jevn belastning av beina er viktig. Stå med tyngden jevnt fordelt og litt avstand mellom beina. Gå med korte skritt. De fleste vil ha nytte av å legge en pute mellom lår, knær, ankler og kanskje foran magen for god hvile i sideliggende. Ved snuing i sengen kan det hjelpe å ha glatt stoff under seg og holde samlede, bøyde ben.

Ved bæring bør vekten fordeles på begge armer, man bør bære tett inntil kroppen og bruk gjerne ryggsekk. Fysisk aktivitet bør holdes innen smertegrensen, og det er viktig med avlastning og muligheter for hvile.

Fysioterapi og trening

Enkelte kan ha nytte av rådgivning hos fysioterapeut, du behøver ikke henvisning fra lege for å få slik hjelp. Det kan settes opp individualisert treningsprogram med styrkeøvelser som ikke gir smerter. Dette begrenser kanskje ikke smertene i seg selv, men kan være nyttig for å vedlikeholde muskulatur slik at man kommer raskere til hektene etter fødsel.

Studier viser at belte eller korsett som klemmer hoftekammene sammen kan ha effekt hos enkelte. Bruk av krykker over lang tid kan svekke musklene i rygg og bekken, og senere øke/forlenge plagene. Dersom krykker brukes, anbefales 4-punkts gange. Akupunktur har også vist seg å ha effekt mot bekkenleddsmerter i svangerskapet.

Noen klarer å gjennomføre noen form for fysisk aktivitet selv med bekkenleddsmerter. For eksempel får noen smerter når de går, men ikke når de sykler. Svømming kan være et godt alternativ til andre former for trening. Vanngymnastikk har vist gode resultater i noen studier.

Forekomsten av bekkenleddssmerter synker til syv prosent i løpet av de tre første månedene etter fødsel. For de som fremdeles har vondt etter fødsel, kan trening hos fysioterapeut være til hjelp. Spesifikke øvelser for bekkenet gjennomført under instruksjon av fysioterapeut, hjelper mange. Behandlingen har som formål å bedre holdningen og bevare en fornuftig bekkenstabilisering.

Hjelp fra det offentlige

Sykemelding kan være aktuelt. Hvis tilstanden blir svært omfattende, kan far overta noe av mors permisjon. 

Dersom man søker kommunen, kan kommunen eventuelt innvilge ønske om husmorvikar (noen kommuner har fremdeles dette), barnehageplass, spesiell parkeringsavtale eller medisinsk rehabilitering.

Prognose

Hos de aller fleste kvinner forsvinner plagene etter fødselen. I en stor svensk studie var nesten samtlige bra ved etterkontroll etter 12 uker. Ammestopp vil ikke gi raskere tilfriskning. De som har hatt særlig store smerter under svangerskapet er mest utsatt for langvarige plager, særlig kvinner med samtidig angst eller depresjon.

Pasientorganisasjon

Vil du vite mer?

  • Bekkenleddsmerter forklart, video laget av Forsknings- og formidlingsenheten for muskelskjeletthelse (FORMI) ved Oslo Universitetssykehus OUS
  • Bekkenleddsmerter - for helsepersonell