Bekkenleddsmerter
Bekkenleddsmerter, tidligere kalt bekkenløsning, opptrer hos mer enn 15 prosent av alle gravide i Norge. Hos de aller fleste går plagene tilbake etter fødselen.

Sist oppdatert:
1. sep. 2025
Hva er bekkenleddsmerter (bekkenløsning)?
Bekkenet består av flere bein som normalt er føyd tett sammen med liten bevegelighet mellom seg. Ved graviditet blir sammenføyningene påvirket av svangerskapshormoner, som gjør at de blir mer føyelige. Dette er en naturlig prosess som klargjør bekkenet for den forestående fødselen. Hos noen gravide kan bevegeligheten mellom de ulike bekkenbeina utløse smerter.

Tidligere brukte man betegnelsen "bekkenløsning". Betegnelsen "bekkenløsning" gir et feilaktig inntrykk da tilstanden ikke er forbundet med at noe i bekkenet løsner i ordets rette forstand. Bekkenløsning er i virkeligheten en normal fysiologisk prosess under svangerskap. "Bekkenleddsmerter" er begrepet som brukes når den gravide opplever bekkenleddsmertene som et problem i hverdagen bestående av gangvansker og smerter lokalisert over bekkenleddene. 15 prosent av norske gravide kvinner rapporterer å ha bekkenleddsmerter i siste del av svangerskapet. Bekkenleddsmerter er den hyppigste årsaken til sykemelding i svangerskapet.
Årsaker
Man er ikke sikker på årsaken til bekkenleddsmerter. Man tror at hormonell påvirkning i svangerskapet spiller en viktig rolle. Hos de som får vondt i den grad at det gir problemer i hverdagen, tror man at asymmetrisk bevegelighet baktil i bekkenet og/eller mer tøyelige leddbånd kan ha noe å si, eller mangelfull stabilitet i korsrygg og bekken.
Risikoen for bekkenleddsmerter øker med antall tidligere fødsler. Høy kroppsmasseindeks (KMI) disponerer for bekkenleddsmerter, i tillegg til lav alder, lavt utdanningsnivå, tungt arbeid, depressive symptomer, tidligere ryggsmerter og skader mot bekkenet.
Trening før svangerskapet (opptil fem ganger per uke) synes å ha en beskyttende effekt mot bekkenleddsmerter. Effekten er tydeligst for trening med høy intensitet, som for eksempel løping, jogging, orientering, ballsport og høyintensiv aerobic.
For de kvinnene som er plaget med bekkenleddsmerter etter fødselen, trodde man tidligere at ammestopp ville hjelpe. Dette stemmer ikke - tvert imot synes amming å fremskynde tilfriskning hos noen.
Animasjon om bekkenleddsmerter: Hovedbudskapet i animasjonen er gyldig, men detaljer kan være utdatert etter produksjonsdato
Symptomer
Typiske plager er smerter over symfysen og baktil i bekkenet (iliosakralleddene). Smertene kan stråle ut til sete, lysken og ned i lårene, og kommer typisk under og etter belastning. Når plagene kommer i etterkant av en aktivitet, kan det være vanskeligere å identifisere hva som utløste forverringen. Problemer med å gå, stå, løfte, ligge flatt på rygg og å sitte over tid er karakteristisk. Stillingsendringer og rotasjonsbelastninger (slik som å gå ut av bilen, snu seg i sengen) kan være spesielt vanskelige. Enkelte har problemer med å klare daglige arbeidsoppgaver, som for eksempel å ta klær ut av vaskemaskinen, eller å støvsuge.
Plagene øker ofte utover dagen, og forekommer ofte med en tidsforsinkelse etter fysisk aktivitet/belastning. Bekkenleddsmerter opptrer hyppigst første gang i femte til åttende svangerskapsmåned, men kan starte tidligere for hvert nytt svangerskap og sees så tidlig som i første trimester.
Kvinner som erfarer bekkenleddsmerter for første gang, kan bli betydelig påvirket, også psykisk. Fra å være funksjonsfrisk, kan hverdagen bli påvirket av innskrenket funksjonsnivå. Noen orker bare å arbeide i korte økter, eller klarer bare å gå korte distanser. Noen får dårlig nattesøvn på grunn av smertene. De fleste lærer seg etter hvert hvordan de skal håndtere smertene, men mens det står på opplever mange at det går ut over livskvaliteten, parforholdet, morsrollen og ønsket om å gjennomgå nye svangerskap.
Diagnosen
Diagnosen baserer seg på kvinnens beskrivelse av smertene, hvor de sitter, hvor sterke de er og hvordan de varierer, i tillegg til den fysiske legeundersøkelsen.
Røntgenbilde eller annen bildediagnostikk har som regel ingen hensikt.
Behandling
Egenbehandling
Bekkenleddsmerter går stort sett over etter fødsel. Før den tid er det tilrettelegging og tilpassing av egen hverdag og fysisk aktivitet som ikke provoserer smerter som er den viktigste strategien.
Det er individuelt hvor mye og hva slags aktivitet som resulterer i smerter. For mange kommer smertene med en tidsforsinkelse. For noen vil det derfor fungere å være noe mer restriktive enn normalt.
Gode hvilestillinger kombinert med tilpasset aktivitet anbefales. Fysisk aktivitet som ikke øker smertene anbefales. Unngå eller reduser mengden av aktiviteter som forverrer plagene. Dersom smertene kommer i oppreist stilling - sitt mer. Sitt eller bruk krakk istedenfor å stå ved matlaging eller ved tømming av vaskemaskinen. Ta med en klappstol for å se på 17.mai-toget. Ta pauser på kjøpesenteret. Å variere mellom sittende og stående stilling kan være godt for mange.
Jevn belastning av beina er viktig. Stå med tyngden jevnt fordelt og litt avstand mellom beina. Gå med korte skritt. De fleste vil ha nytte av å legge en pute mellom lår, knær, ankler og kanskje foran magen for god hvile i sideliggende. Ved snuing i sengen kan det hjelpe å ha glatt stoff under seg og holde samlede, bøyde ben.
Det er ufarlig å sitte med ett ben over det andre, sitt gjerne i "halv skredderstilling".
Ved bæring bør vekten fordeles på begge armer, man bør bære tett inntil kroppen og bruk gjerne ryggsekk. Fysisk aktivitet bør holdes innen smertegrensen, og det er viktig med avlastning og muligheter for kortvarig og god hvile, gjerne før du får vondt. Velg fysisk aktivitet du trives med.
Forsøk å få arbeidshverdagen din tilpasset dersom smerter begrenser deg i jobbsituasjonen. Dersom tilrettelegging ikke lar seg gjøre, er gradert sykemelding et alternativ.
Fysioterapi og trening
Noen kan ha nytte av rådgivning hos fysioterapeut, du behøver ikke henvisning fra lege for å få slik hjelp. Det kan settes opp individualisert treningsprogram med øvelser som ikke gir smerter. Dette reduserer kanskje ikke smertene i seg selv, men kan være nyttig for å vedlikeholde muskulatur slik at man kommer raskere til hektene etter fødsel.
Studier viser at belte som støtter eller presser bekkenet sammen kan ha effekt hos enkelte, men bør brukes i kombinasjon med individuell veiledning hos fysioterapeut. Bruk av krykker kan forsøkes ved sterke smerter og stor funksjonsnedsettelse i hverdagen. Brukt over lang tid kan krykker svekke musklene i rygg og bekken, og senere øke/forlenge plagene. Dersom krykker brukes, anbefales 4-punkts gange og gjerne veiledning fra fysioterapeut omkring riktig bruk. Akupunktur har vist seg å ha effekt hos noen mot bekkenleddsmerter i svangerskapet, men bør kombineres med fokus på fysisk aktivitet og funksjon.
De fleste klarer å gjennomføre en eller annen form for fysisk aktivitet med bekkenleddsmerter. Hva man klarer kan variere fra person til person. Noen får smerter når de går, men ikke når de sykler. Svømming kan være et godt alternativ til andre former for trening. Vanngymnastikk har vist gode resultater i noen studier.
Det kan være en fordel å planlegge fødsel sammen med jordmor. Fysioterapeuter med spesialkompetanse i kvinnehelse kan veilede ift. fødestillinger som kan være gode for bekkenet. Oversikt over fysioterapeuter med kompetanse på fysioterapi før og etter fødsel finnes hos Norsk fysioterapiforbund .
Forekomsten av bekkenleddsmerter synker til syv prosent i løpet av de tre første månedene etter fødsel. For de som fremdeles har vondt etter fødsel, kan veiledning hos fysioterapeut og individualiserte øvelser være til hjelp. Fysioterapi med spesifikke øvelser for bekkenet er vist å være langt bedre enn vanlig fysioterapi. Treningen fokuserer på øvelser for rygg, mage, sete og lårmuskulatur med ryggen i midtstilling og som ikke provoserer smerter, samt gode bevegelser i hverdagen.
Hjelp fra det offentlige
Sykemelding kan være aktuelt. Hos de med mest plager, kan det være aktuelt at den andre forelderen overtar noe av mors permisjon.
Dersom man søker kommunen, kan kommunen i særtilfeller innvilge hjemmehjelp, barnehageplass, spesiell parkeringsavtale eller medisinsk rehabilitering i kommunen.
Prognose
Hos de aller fleste kvinner forsvinner plagene etter fødselen. I en stor svensk studie var nesten samtlige bra ved etterkontroll etter 12 uker. Ammestopp vil ikke gi raskere tilfriskning. De som har hatt særlig store smerter under svangerskapet er mest utsatt for langvarige plager.
Pasientorganisasjon
Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Bekkenleddsmerter . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor
- Brækken IH, Stuge B, Pettersen S, Sanda B. Bekkenleddssmerter (2025). Veileder i fødselshjelp. Oslo: Norsk Gynekologisk Forening; sist oppdatert 21.05.2025. Siden besøkt 29.08.2025 metodebok.no
- Stuge B. Diagnostikk og behandling av bekkenleddsplager. Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130: 2141-5 Tidsskrift for Den norske legeforening
- Bjelland EK, Eskild A, Johansen R, Eberhard-Gran M. Pelvic girdle pain in pregnancy: the impact of parity. Am J Obstet Gynecol 2010; 203: 146. PubMed
- Vleeming a, Albert HB, Östgaard HC, Stuge B. European guidelines for the diagnosis and treatment of pelvic girdle pain. Eur Spine J 2008; 17: 794-819. PubMed
- Bjelland EK, Stuge B, Engdahl B, et al. The effect of emotional distress on persistent pelvic girdle pain after delivery: a longitudinal population study. BJOG 2013; 120: 32-40. PMID: 23107369 PubMed
- Aldabe D, Ribeiro DC, Milosavljevic S, Dawn Bussey M. Pregnancy-related pelvic girdle pain and its relationship with relaxin levels during pregnancy: a systematic review. Eur Spine J. 2012 Sep;21(9):1769-76. PMID: 22310881 PubMed
- Bjelland EK, Eberhard-Gran M, Nielsen CS, Eskild A. Age at menarche and pelvic girdle pain in pregnancy. Conference abstract. NGF Årsmøte, 2010.
- Owe KM, Bjelland EK, Stuge B, et al. Exercise level before pregnancy and engaging in high-impact sports reduce the risk of pelvic girdle pain: a population-based cohort study of 39 184 women. Br J Sports Med. 2016 Jul;50(13):817-22. PMID: 26435533 PubMed
- Bjelland E, Owe K, Stuge B, et al. Breastfeeding and pelvic girdle pain: a follow-up study of 10 603 women 18 months after delivery. BJOG. 2015 Dec;122(13):1765-71. PMID: 25327939 PubMed
- Champaneria R, Shah L, Moss J, et al. The relationship between pelvic vein incompetence and chronic pelvic pain in women: systematic reviews of diagnosis and treatment effectiveness. Health Technol Assess 2016; 20: 1-108. PMID: 26789334 PubMed
- Persson M, Winkvist A, Dahlgren L, Mogren I. “Struggling with daily life and enduring pain”: a qualitative study of the experiences of pregnant women living with pelvic girdle pain. BMC Pregnancy and Childbirth 2013. PMID: 23668823 PubMed
- Engeset J, Stuge B, Fegran L. Pelvic girdle pain affects the whole life--a qualitative interview study in Norway on women's experiences with pelvic girdle pain after delivery. BMC Res Notes. 2014 Oct 3;7:686. PMID: 25277975 PubMed
- Malmqvist S, Kjaermann I, Andersen K et al. Can a bothersome course of pelvic pain from mid-pregnancy to birth be predicted? A Norwegian prospective longitudinal SMS-Track study. BMJ Open. 2018 Jul 25;8(7):e021378. PMID: 30049694 PubMed
- Stafne SN, Salvesen KA, Romundstad PR et al. Does regular exercise during pregnancy influence lumbopelvic pain? A randomized controlled trial. Acta Obstet Gynecol Scand 2012;91:552-9. PMID: 22364387 PubMed
- Davenport MH, Marchand AA, Mottola MF et al. Exercise for the prevention and treatment of low back, pelvic girdle and lumbopelvic pain during pregnancy: a systematic review and meta-analysis. Br J Sports Med. 2019 Jan;53(2):90-98. Epub 2018 Oct 18. PMID: 30337344 PubMed
- Stuge B. Current Knowledge on Low Back Pain and Pelvic Girdle Pain During Pregnancy and after Childbirth: A Narrative Review. Current Women's Health Rev 2015; 11: 68-74. doi:10.2174/157340481101150914201838 DOI
- Liddle SD, Pennick V. Interventions for preventing and treating low-back and pelvic pain during pregnancy. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015, Issue 9. Art. No.: CD001139. PMID: 26422811 PubMed
- Stuge B, Laerum E, Kirkesola G, Vøllestad N. The efficacy of a treatment program focusing on specific stabilizing exercises for pelvic girdle pain after pregnancy: a randomized controlled trial. Spine (Phila Pa 1976) 2004; 29: 351-9. pmid:15094530 PubMed
- Stuge B. Evidence of stabilizing exercises for low back- and pelvic girdle pain - a critical review. Braz J Phys Ther. 2019 Mar-Apr;23(2):181-186. PMID: 30471967 PubMed
- Randers EM, Gerdhem P, Stuge B, et al. The effect of minimally invasive sacroiliac joint fusion compared to sham operation: a double-blind randomized placebo-controlled trial. EClinicalMedicine. 2024 Feb 1;68:102438. PMID: 38328752 PubMed
- Javadov A, Ketenci A, Aksoy C. The Efficiency of Manual Therapy and Sacroiliac and Lumbar Exercises in Patients with Sacroiliac Joint Dysfunction Syndrome. Pain Physician. 2021 May;24(3):223-233. PMID: 33988941. PubMed
- Gutke A, Betten C, Degerskär K, et al. Treatments for pregnancy-related lumbopelvic pain: a systematic review of physiotherapy modalities. Acta Obstet Gynecol Scand. 2015 Nov;94(11):1156-67. PMID: 26018758 PubMed
- Lauridsen J, Dalbøge A, Jahn A. The effect of pelvic belts to manage low back and pelvic pain during pregnancy a systematic review and meta-analysis. Midwifery. 2025 Sep;148:104529. PMID: 40716213 PubMed
- Quintero Rodriguez C, Troynikov O. The Effect of Maternity Support Garments on Alleviation of Pains and Discomforts during Pregnancy: A Systematic Review. J Pregnancy. 2019 Aug 1;2019:2163790. PMID: 31467715 PubMed
- Bjelland EK, Stuge B, Vangen S, et al. Mode of delivery and persistence of pelvic girdle syndrome 6 months postpartum. Am J Obstet Gynecol 2013; 208: 298.e1-7. PMID: 23220506 PubMed
- Ruchat SM, Beamish N, Pellerin S, et al. Impact of exercise on musculoskeletal pain and disability in the postpartum period: a systematic review and meta-analysis. Br J Sports Med. 2025 Mar 31;59(8):594-604. PMID: 39922568 PubMed
- van Benten E, Pool J, Mens J, Pool-Goudzwaard A. Recommendations for physical therapists on the treatment of lumbopelvic pain during pregnancy: a systematic review. J Orthop Sports Phys Ther 2014; 44: 464-73. PMID: 24816503 PubMed
- Gutke A, Olsson CB, Völlestad N, et al. Association between lumbopelvic pain, disability and sick leave during pregnancy – a comparison of three Scandinavian cohorts. J Rehabil Med. 2014 May;46(5):468-74. PMID: 24763944 PubMed
- Robinson HS, Eskild A, Heiberg E, Eberhard-Gran M. Pelvic girdle pain in pregnancy: The impact on function. Acta Obstetr Gynecol Scand 2006; 85: 160-4. PubMed