Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Morkakeløsning (abruptio placenta)

Svangerskapsforgiftning (preeklampsi)

Vil du vite mer

Dødfødsel

Komplikasjoner i svangerskapet

Svangerskap og fødsel

NHI.no

--&gt; https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/norsk-gynekologisk-forening/veiledere/veileder-i-fodselshjelp/intrauterin-fosterdod/

Norsk gynekologisk forening Veileder i fødselshjelp (2020). ePub. ISBN 978-82-692382-0-4. 

--&gt; https://www.webmd.com/baby/understanding-stillbirth-basics

Understanding Stillbirth -- the Basics. Atlanta: WebMD; pub March 2019, accessed Jan 2021. 

Ved dødfødsel er barnet ofte dødt før fødselen, og det fødes som regel vaginalt.

Dødfødsel defineres av Verdens Helseorganisasjon som fødsel av dødt barn fra og med uke 22. Tidligere død av fosteret betegnes abort. Dødfødsler forekommer heldigvis sjelden. Men når det skjer, vil ofte barnet være dødt før fødselen. Som regel foreligger ingen disposisjoner eller risikoer hos den gravide på forhånd, og vanligvis er det ingen varseltegn.

Hvis du har en tilstand som disponerer for dødfødsel, eller hvis du opplever at fosterbevegelsene avtar eller opphører, bør du kontakte legen eller jordmoren din for å få avklart om alt er som det skal. Legen og jordmoren kan lytte etter fosterlyd. Ved usikkerhet om tilstanden vil du bli henvist til ultralyd, eventuelt kardiotokografi - en undersøkelse som fanger opp hjerteaktivitet hos fosteret. Diagnosen skal bekreftes av to leger.

I Norge regner vi at omkring tre av 1000 fødsler er dødfødsler og forekomsten er synkende. Det vil si totalt omkring 170 tilfeller per år, noe som er lave tall sammenlignet med andre land. Risikoen for død i svangerskapet er størst de siste ukene før fødselen.

Hvordan vet jeg at barnet er dødt?

Den hyppigste årsaken til fosterdød er at barnet får for lite næring fra morkaken, morkakesvikt. Vanligvis er ikke dette mulig å påvise, men i noen tilfeller kan det oppdages, for eksempel i form av nedsatt vekst og manglende økning i SF-målene - avstanden fra underlivsbeinet til overkant på livmoren - som måles ved hver svangerskapskontroll hos fastlege og jordmor. Dette er tegn på at det er blitt mindre fostervann og at barnet har stoppet opp i veksten. Ultralyd kan påvise en slik tilstand. Den gravide får i så fall beskjed om å ta det med ro og komme til hyppigere svangerskapskontroller.

 kan i noen tilfeller være årsaken. Ellers er misdannelser, kromosomavvik, infeksjon, sykdom hos mor, koagulasjonsforstyrrelser, navlesnorskomplikasjoner og komplikasjoner hos tvillinger blant forklaringene. I cirka ett av fire tilfeller forblir dødsårsaken ukjent.

Økt risiko for fosterdød finnes i svangerskap med veksthemning, mor eldre enn 35 til 40 år, overvekt og fedme, tidligere dødfødsel, flerlinger, for tidlig fødsel og overtid. Dårlige sosioøkonomiske forhold, lav utdannelse, røyking og rusmisbruk er forbundet med fosterdød. Koagulasjonsforstyrrelser hos mor, diabetes, høyt blodtrykk og autoimmun sykdom er også tilstander forbundet med økt risiko.

Årsaker

Hvis fosteret dør før fødselen, kan det fødes på ulike måter. Det er vanligvis ikke nødvendig å forløse fosteret umiddelbart, med mindre du har en medisinsk komplikasjon. I Norge er det praksis at foreldreparet får være med og bestemme tidspunkt for igangsetting av fødsel. De fleste dødfødsler foregår vaginalt dersom det ikke er spesielle grunner til at det bør gjøres keisersnitt. Du vil få nødvendig smertestillende behandling uten at riene hemmes. Man forsøker å tilby enerom på barsel eller kvinnepost, og det oppmuntres til at barnefaren er tilstede og eventuelt overnatter.

Hvordan foregår en dødfødsel?

Det oppfordres til at foreldrene og eventuelle søsken bruker tid sammen med det døde barnet - at de får se det, holde det. Foreldrene oppmuntres til å involvere familie og venner i det som har skjedd. Det bør tas fotografi, fot- og håndavtrykk av barnet, gjerne også en liten hårtust. Dette kan samles i en minneperm. Dødsfallet vedkommer gjerne flere enn familien, og det kan være riktig å sette inn dødsannonse før gravferden. Foreldrene kan også være med å legge barnet i kista, eventuelt bruke egne klær. Det tilrås gjerne eget gravsted til barnet, det kan være egen grav eller familiegrav.

Etter fødsel av et dødt barn vil legene ofte spørre om tillatelse til å obdusere barnet og granske morkaken for å finne ut hva som gikk galt. Undersøkelsen kan også innebære genetiske tester. Resultatene av disse undersøkelsene kan klargjøre om det er noen risiko ved fremtidige graviditeter, og det kan gi deg et klart svar på hvorfor barnet døde.

Undersøkelsen av barnet etter fødselen får ingen konsekvenser for de planene dere måtte ha for begravelsen av barnet.

Dersom dødfødselen skyldes en genetisk forstyrrelse (arvelig feil), kan det være aktuelt å henvise deg/dere til en ekspert i genetikk som kanskje vil ta flere prøver av dere som foreldre, for å kunne gi klare råd vedrørende risiko ved eventuelle fremtidige graviditeter.

Hva skjer etter dødfødselen?

Etter en dødfødsel kan du oppleve brystspreng, depresjon og andre problemer. Det å komme seg over det som har skjedd både fysisk og følelsesmessig, kan oppleves som overveldende.

En dødfødsel er en følelsesmessig vond opplevelse. Du og din familie kan trenge profesjonell hjelp til å komme dere gjennom denne vanskelig tiden.

Skyld er en vanlig reaksjon. Men vit at en dødfødsel sjelden, om noen gang, skyldes noe du har gjort eller ikke gjort. Det er normalt å oppleve dyp sorg, sinne og forvirring. Tapet av barnet kan bli en belastning for ekteskapet/parforholdet. Også av den grunn kan det være nyttig med profesjonell psykologisk hjelp.

Det er nyttig å vite at du kan ha rett til foreldrepenger også når barnet er dødfødt. Dersom dødfødsel skjer i svangerskapsuke 22 eller senere, kan du ha rett til forledrepenger i 30 dager, eventuelt engangsstønad. 

Ubehag og utfordringer etter fødselen

I de fleste tilfeller finner man ingen disponerende faktorer for at barnet skal dø i livmoren, og det er derfor ingen økt risiko for at hendelsen skal gjenta seg. Likevel vil lege og jordmor følge ekstra godt med i forhold til veksten av barnet. Ofte vil det være aktuelt med hyppigere kontroller. I noen tilfeller velger man å sykmelde den gravide. Dersom du har mistet et barn tidligere, er det naturlig at du vil være bekymret for at det skal skje igjen. Prat om det med legen og jordmoren din, med mannen din eller med andre du kan være fortrolig med.