Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Morkakeløsning (abruptio placenta)

Vil du vite mer

Gravid, skade mot magen

Komplikasjoner i svangerskapet

Svangerskap og fødsel

NHI.no

Bilulykker, motorsykkelulykker, vold i hjemmet og fall er de viktigste årsakene til skade eller slag mot magen i svangerskapet.

I USA er det vist at seks til syv prosent av gravide utsettes for ikke-ubetydelige skader, og det er en av de viktigste komplikasjonene i svangerskapet. Sammenlignet med ikke-gravide er gravide oftere utsatt for bukskader, mens de sjeldnere får skader mot brystkassen og hodet. Forklaringen synes å være så enkel som at magen stikker mer ut.

Gravide kan i likhet med ikke-gravide risikere en lang rekke ulike skader mot magen ved alvorlige uhell. Noen av disse skadene er livstruende og alvorlige, andre mer bagatellmessige. Alvorlige blødninger og død rammer både moren og det ufødte barnet. Noen ganger kan fosterdød inntre selv om moren ikke har pådratt seg særlig skade mot buken.

Den alvorligste følgen av en kraftig skade mot magen til en gravid kvinne, er at 

. Jo mer morkaken løsner fra livmorveggen, jo alvorligere blir tilstanden for barnet. Morkaken er jo forbindelsen mellom moren og barnet. Opphører denne forbindelsen, opphører også tilførselen av livsviktig næring til fosteret, først og fremst oksygen (surstoff) som transporteres med blodet.

Kraniebrudd kan forekomme hos fosteret og er også en alvorlig skade.

Hvilke skader

Har du vært utsatt for en ikke-ubetydelig skade, med eller uten slag/støt direkte mot magen, bør du straks kontakte lege. Selv om du har få eller ingen symptomer, kan det være nødvendig med medisinsk vurdering, eventuelt ultralyd.

Hvor stor er en "ikke-ubetydelig" skade? Dersom du er i tvil, ring eller ta kontakt med legekontoret, og la legen vurdere om det er noen grunn til bekymring.

Kontakt lege

Behandlingen på sykehuset avhenger selvfølgelig av omfanget av og typen skade. Ved livstruende skader av den gravide er oppgave nummer én å sørge for at moren overlever - det er samtidig forutsetningen for at det ufødte barnet skal overleve. Man vil sikre at den gravide får luft/oksygen og at sirkulasjonen i kroppen er tilfredsstillende. Det kan være aktuelt å gi væske direkte i blodet. Ved større blødninger kan blodoverføring være påkrevd. Først når man har fått stabilisert den gravide, retter man oppmerksomheten mot fosteret.

Vannavgang, blødning fra skjeden og smerter i livmoren kan være tegn på skader i livmoren. Men ofte foreligger ikke slike tegn.

Fosterets tilstand vurderes med ultralyd og eventuelt elektronisk overvåkning. Ultralyd vil raskt kunne konstatere om fosteret lever (hjertet slår), vurdere morkaken, og fastslå fosterets størrelse og alder. Ved usikkerhet om det kan foreligge skader på morkaken, vil man benytte elektronisk overvåkning av fosteret. Et belte festes over magen til den gravide. Beltet har sensorer som fanger opp aktiviteter både i livmoren og fra fosteret. I mange tilfeller vil den gravide og fosteret på denne måten bli overvåket i opptil ett døgn. Dersom alt er bra, kobles den gravide fra registreringen.

Behandling på sykehus

Dårlig fosterlyd kan bety at det ikke er fosterlyd, det vil si at hjertet til barnet er stanset. Barnet er dødt. Hvis det er tilfelle, har man ingen mulighet til å redde barnet. Erfaringer fra mange studier med hundrevis av slike tilfeller, viser at ingen av disse barna overlever.

Dårlig fosterlyd kan også være at hjertet til fosteret slår langsommere, hurtigere eller mer ujevnt enn normalt. Hvis det er tilfelle, kan det være et tegn på fosteret ikke har det bra - at det foreligger en delvis løsning av morkaken. I så fall vil man vurdere en haste-forløsning med keisersnitt. Det forutsetter imidlertid at fosteret er gammelt nok til å kunne overleve utenfor livmoren. Vanligvis går det en grense omkring 24-26 uker. Foster under denne alder, vil neppe overleve et keisersnitt. For å fremskynde fosterets lungemodning, vil legen i dette tilfelle sette en kortisonsprøyte.

Dårlig fosterlyd

Da vil også fosteret i de aller fleste tilfeller dø. Bare i få tilfeller ankommer en døende gravid kvinne sykehus, med et levende foster, der gjenopplivingen av den gravide må oppgis, men man rekker å hente ut barnet i live ved et haste-keisersnitt.

Hvis den gravide dør?

Gravid, buktraume

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=25403036[uid]

Murphy NJ, Quinlan JD. Trauma in pregnancy: assessment, management, and prevention. Am Fam Physician. 2014 Nov 15;90(10):717-22. PMID: 25403036. 

Brookfield KF, Gonzalez-Quintero VH, Davis JS, Schulman CI. Maternal death in the emergency department from trauma. Arch Gynecol Obstet. 2013 Mar 7. 

Luley T, Fitzpatrick CB, Grotegut CA, Hocker MB, Myers ER, Brown HL. Perinatal implications of motor vehicle accident trauma during pregnancy: identifying populations at risk. Am J Obstet Gynecol. 2013 Feb 21. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Obstet Gynecol[ta]+AND+114[vol]+AND+147[page]

Brown HL. Trauma in pregnancy. Obstet Gynecol. 2009; 114(1):147-60. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=12164566[uid]

Glantz C, Purnell L. Clinical utility of sonography in the diagnosis and treatment of placental abruption. J Ultrasound Med. 2002;21(8):837–840. PMID: 12164566. 

Kopelman TR, Berardoni NE, Manriquez M, Gridley D, Vail SJ, Pieri PG, et al. The ability of computed tomography to diagnose placental abruption in the trauma patient. J Trauma Acute Care Surg. 2013 Jan. 74(1):236-41. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=23333541[uid]

Mendez-Figueroa H, Dahlke JD, Vrees RA, Rouse DJ. Trauma in pregnancy: an updated systematic review. Am J Obstet Gynecol. 2013; 209(1):1–10. PMID: 23333541. 