Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Morkakeløsning (abruptio placenta): Behandling

Hensikten med behandlingen er å hindre farlige blødninger hos mor og å redde fosteret. Det er også vesentlig å forhindre utvikling av disseminert intravaskulær koagulasjon - en tilstand der det dannes mange små blodpropper i blodomløpet og etter hvert oppstår en generell og alvorlig blødningstendens.

Annonse

Store løsninger fører nesten alltid til umiddelbart keisersnitt dersom fosteret lever. Ved fosterdød settes fødselen i gang ved å ta hull på fosterhinnen og gi medikamenter som gjør at livmoren trekker seg sammen. Fosteret fødes via skjeden. Ved mindre løsning kan det bli aktuelt å observere barnets og morens tilstand en tid. Det er vanlig å forløse barnet med keisersnitt dersom svangerskapet er kommet til 35-36 uker.

Dersom morkaken bare er delvis løsnet, og svangerskapet er kortere enn 36 uker, vil fosteret ha umodne lunger. I slike tilfeller kan det være aktuelt å gi rihemmende midler (dersom du har begynnende rier) og kortison for å påskynde fosterets lungemodning. Gjentatte ultralydundersøkelser, hyppige og grundige svangerskapskontroller utføres hvis du er kommet kortere enn 36 uker, og legene har funnet det riktig å vente med å sette i gang fødsel. Dette for å fange opp tidlige tegn på sviktende morkakefunksjon.

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Placentaløsning, abruptio placentae . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Sakornbut E, Leeman L, Fontaine P. Late pregnancy bleeding. Am Fam Physician 2007; 75: 1199-206. pmid: 17477103 PubMed
  2. Staff A, Holme AM, Turowski G, et al. Placenta. Veileder i fødselshjelp 2020. www.legeforeningen.no
  3. Folkehelseinstituttet. Flere keisersnitt. www.fhi.no. Sist oppdatert 15.10.2007.
  4. Tikkanen M, Luukkaala T, Gissler M, et al. Decreasing perinatal mortality in placental abruption. Acta Obstet Gynecol Scand 2013; 92:298. PubMed
  5. Downes KL, Shenassa ED, Grantz KL. Neonatal Outcomes Associated With Placental Abruption. Am J Epidemiol 2017; 186:1319. American Journal of Epidemiology
  6. Rasmussen S. Abruptio placentae - relationship with other placental dysfunction related conditions. Norsk Epidemiologi 2007; 17: 191-7. PubMed
  7. Getahun D, Oyelese Y, Salihu HM, Ananth CV. Previous cesarean delivery and risks of placenta previa and placental abruption. Obstet Gynecol 2006; 107: 771-8. PubMed
  8. Tikkanen M. Placental abruption: epidemiology, risk factors and consequences. Acta Obstet Gynecol Scand 2011; 90: 140-9. pmid:21241259 PubMed
  9. Fadl SA, Linnau KF, Dighe MK. Placental abruption and hemorrhage-review of imaging appearance. Emerg Radiol. 2019;26(1):87-97. PMID: 30159815 PubMed
  10. Neilson JP. Interventions for treating placental abruption. Cochrane Database of Systematic Reviews 2003, Issue 1. Art. No.: CD003247. DOI: 10.1002/14651858.CD003247. DOI
  11. Oyelese Y, Ananth CV. Placental abruption: Management and long-term prognosis. UpToDate, last updated Jan 04, 2022. UpToDate
  12. DeRoo L, Skjærven R, Wilcox A et al. Placental abruption and long-term maternal cardiovascular disease mortality: a population-based registry study in Norway and Sweden. Eur J Epidemiol 2016; 31: 501-11. pmid:26177801 PubMed
Annonse
Annonse