Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Svangerskapskvalme

Spørreskjema for gradering av plager (SUKK-S)

Vil du vite mer

Svangerskapskvalme, ekstrem

Komplikasjoner i svangerskapet

Svangerskap og fødsel

NHI.no

Ekstrem svangerskapskvalme —hyperemesis gravidarum, er en tilstand kjennetegnet av vedvarende kvalme med brekninger og oppkast med debut før svangerskapsuke 20. Ved hyperemesis gravidarum foreligger forstyrrelser av elektrolyttbalansen i kroppen, og allmenntilstanden vil være svekket. Sykehusbehandling vil kunne være nødvendig.

Hva er ekstrem svangerskapskvalme?

Kvalme rammer cirka syv av ti av alle gravide i varierende grad, særlig i første del av svangerskapet. Vanligvis starter svangerskapskvalme i svangerskapsuke fire til ni. Det er med andre ord normalt å oppleve kvalme i svangerskapet. Ekstrem (vedvarende og uttalt) svangerskapskvalme er det kun cirka en til tre prosent av alle gravide som opplever.

Forekomst

Årsaken er ukjent, men det finnes flere teorier. Hormonendringer, enzympåvirkninger, immunologiske prosesser og arv kan være medvirkende faktorer.

 Tilstanden skyldes utvilsomt svangerskapshormoner, men sikker sykdomsforklaring har man ikke. Man tror at nivået av hormonet hCG — som produseres i morkaken, er viktig og at høye nivåer og økt følsomhet for dette hormonet kan forklare noen av plagene.

 spiller inn. Kvinner har større risiko for ekstrem svangerskapskvalme dersom mor eller søster også hadde tilstanden i ett eller flere av sine svangerskap. Den absolutte risikoen er likevel liten: I følge en norsk studie hadde døtre som ble født etter svangerskap med ekstrem svangerskapskvalme, tre prosent risiko for å utvikle dette i eget svangerskap, sammenlignet med gjennomsnittlig én prosent risiko.

 har vært antydet, men det foreligger ingen studier som underbygger sammenhengen. Man tror at belastningen ved sykelig svangerskapskvalme er så stor at dette fører til en del psykiske vanskeligheter hos de fleste. Det er ikke noe som tyder på at psykisk sykdom er årsak til sykelig svangerskapskvalme.

Årsaker

De fleste opplever kvalme hele døgnet, ikke bare om morgenen. Plagene starter som regel mellom svangerskapsuke fire og ni. Kvalme og brekninger er så uttalte at allmenntilstanden kan bli svekket. Noen klarer verken å få i seg mat eller drikke. Tilstanden kan føre til vektnedgang og dehydrering. Kvalmen når som regel en topp rundt uke ni i svangerskapet. Tilstanden kan være så uttalt og invalidiserende at den krever innleggelse i sykehus. Dette skjer hyppigst i første trimester (før uke 14).

Hvordan arter tilstanden seg?

Diagnosen stilles som regel ut fra den typiske sykehistorien, men annen sykdom må utelukkes. Ved legeundersøkelsen legges det særlig vekt på å vurdere vekttap, fosterets vekst og se etter tegn på dehydrering. Blodprøver og urinprøve kan vise om nyrer og lever er påvirket eller om det er grunn til å mistenke annen sykdom. Årsaker som infeksjon, sykdommer i mage-/tarmkanalen eller hormonsykdommer må utelukkes. Ultralyd av fosteret gjøres for å avklare om det kan foreligge flerlingesvangerskap, sykdom i morkaken eller 

Hvilke undersøkelser gjøres?

Det overordnede målet er å gjennomføre svangerskapet med minst mulig besvær for mor og minst mulig risiko for barnet. En kombinasjon av kosttiltak, kvalmestillende medisin, væske- og ernæringsbehandling er ofte nødvendig.

 Unngå faktorer som utløser kvalme. Tung luft, sterke lukter, varme, høy luftfuktighet, høye lyder og lys i bevegelse eller egen bevegelse (kjøre bil), er eksempler på dette. Du bør innta små hyppige måltider, der første måltid med fordel kan tas på senga. Spis gjerne før du blir sulten, fordi en tom magesekk forverrer kvalmen. Noen kvinner opplever å bli mindre plaget av mat som er lite krydret, salt mat og måltid som er rik på proteiner. Unngå mat som utløser eller forverrer kvalme. Mat med lavt fettinnhold har en kortere passasjetid gjennom magesekken, og kan derfor være gunstig. Væske synes å tåles best når den er kald, klar, med kullsyre (eventuelt sur drikke), og gjerne drukket i små porsjoner mellom måltidene.

 Generelt er man tilbakeholden med bruk av medisiner i svangerskap. Men det finnes kvalmestillende medisiner som er trygge både for fosteret og mor. Dersom tilstanden ikke blir tilfredsstillende dempet med generelle tiltak som nevnt over, brukes medisiner i tillegg.

Flere typer kvalmestillende medisiner er funnet å kunne lindre plagene. Hos noen kan en kombinasjon av ulike kvalmestillende medisiner være nyttig. Ved innleggelse i sykehus er det ofte aktuelt å gi sterkere medisiner noen dager i tillegg til annen behandling.

 er viktig i behandlingen av hyperemesis gravidarum og uttørring. Sondeernæring med næringsstoffer og vitaminer er nødvendig ved underernæring.

Det er viktig at svangerskapet følges med tette kontakter med fastlege eller jordmor dersom det er tegn til sykelig svangerskapskvalme. Bruk av et skjema for å registrere graden av plager kan være til nytte for å avgjøre hvem som trenger behandling med kvalmestillende midler eller sykehusinnleggelse. Dette skjemaet kan du selv fylle ut hjemme og ta med til kontroller. (

Behandling

Hyperemesis gravidarum kan bedre seg utover i svangerskapet, og 80 til 85 prosent blir kvitt plagene innen halvgått svangerskap. Noen plages med kvalme også i tredje trimester, og fem prosent er plaget helt fram til fødselen.

Kvalme og oppkast er ikke vist å ha skadelige effekter på barnet så lenge mor ikke er underernært, men tilstanden kan påvirke livskvaliteten til gravide kvinner i betydelig grad. Tilstanden har konsekvenser for daglige aktiviteter både privat og i yrkeslivet. En norsk studie blant kvinner med alvorlige plager fant man at en av fire kvinner vurderte å avslutte svangerskapet, og tre av fire vurderte å avstå fra flere svangerskap.

Risikoen for at også påfølgende svangerskap skal kompliseres av hyperemesis er økt hos kvinner som har hatt denne tilstanden i tidligere svangerskap, men tidlig god behandling av kvalmeplager kan for en del forhindre at plagene blir ekstreme.