Overtidig svangerskap
Overtidig svangerskap er når svangerskapet varer 294 dager eller mer, det vil si fra 42 fullgåtte uker. Andelen fødsler i svangerskapsuke 42 var 3,7 prosent i 2023.

Sist oppdatert:
17. juni 2024
Andelen som føder overtidig i Norge er fallende. Fødsler i svangerskapsuke 42 ugjorde 10 prosent i 1996 og 3,7 prosent i 2023. Fødsler i svangerskapsuke 43 utgjorde 2,7 prosent i 1996, men bare 0,0 prosent (5 kvinner) i 2023.
Hva er overtidig svangerskap?
Normal varighet av et svangerskap er 40 uker og 3 dager regnet fra første dag i siste menstruasjon, det vil si 283 dager. Overtid er definert ved svangerskapsvarighet 294 dager eller mer. Dette kan også formuleres som svangerskapsuke 42+0, eller 11 dager etter termindato.
Hva forårsaker overtidig svangerskap?
Feil beregning av termin kan forekomme. Når termin avgjøres ut fra informasjon om den gravides siste menstruasjon, blir det i en del tilfeller usikkerhet. Termin bestemt ved tidlig ultralyd i uke 11-14 er mer sikker, og den målingen legges til grunn for å fastslå overtid. Dersom kvinnen ikke har vært til tidlig ultralyd brukes termindato satt ved rutine ultralydundersøkelsen i uke 17-19. Det er viktig å være klar over at under 10 prosent føder på den beregnede termindatoen.
Årsakene til at svangerskap går over tiden, er ikke kjent. Sannsynligvis er arvelige faktorer av betydning.
Dersom en kvinne har hatt ett overtidig svangerskap, øker risikoen for at det samme skal skje igjen ved senere svangerskap. Det er funnet at risiko for at svangerskapet skal bli overtidig, er større dersom fosteret er en gutt, hvis mor er førstegangsfødende eller overvektig. Høy alder hos den fødende og en familiehistorie på overtidig svangerskap ser også ut til å være faktorer som øker risikoen.
Hvordan behandles tilstanden?
Norsk gynekologisk forening har (2020) laget en veileder for håndtering av overtidig svangerskap. Det anbefales at alle gravide tilbys en rutinemessig vurdering hos gynekolog ved svangerskapsuke 41+0 – 41+3 (4-7 dager over termin ultralyd). Det blir da gjort en ultralydundersøkelse med måling av fosterets størrelse og mengden fostervæske. Det blir også foretatt en såkalt CTG-registrering (samtidig måling av rier og fosterets hjerteaktivitet), og en undersøkelse av grad av modning av livmorhalsen.
Dersom denne undersøkelsen viser at barnet er lite (mindre enn 5 percentilen), dersom det er redusert mengde fostervann, eller hvis mor er 38 år eller eldre, anbefales at fødselen settes i gang. Det samme gjelder dersom ultralydterminen er mer enn to uker senere enn den som ble fastslått ut fra siste menstruasjon. I alle de øvrige tilfellene anbefaler man å avvente at fødselen skal komme i gang. I denne ventetiden tas kontroller med ultralyd og CTG regelmessig. Dersom fødselen fortsatt ikke starter av seg selv, gis det råd om at alle bør få igangsatt fødselen innen svangerskapsuke 42+0 dager - 42+2 dager.
Det er fødselslegen/fødeavdelingen som tar avgjørelsen om å sette i gang eller avvente fødsel, men den fødendes egen mening er viktig og teller med ved avgjørelsen.
Hvordan er utsiktene?
Tidligere studier viste at nesten alle gravide fødte innen utløpet av uke 42 (294 til 301 dager). I denne perioden er det i praksis ingen økt risiko for komplikasjoner. Etter uke 42 er risiko for dødfødsel noe økt. Man anbefaler derfor nå å sette i gang fødsel tidlig i uke 42, eller enda tidligere dersom det foreligger risikofaktorer. Med denne praksisen er faren for komplikasjoner med overtid i svangerskapet svært liten.
Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Overtidig svangerskap . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor
- Morken N-H, Haavaldsen C, Heimstad R, et al. Overtidig svangerskap. Veileder i fødselshjelp. Oslo: Norsk Gynekologisk Forening; revidert april 2022. Siden besøkt 17.06.2024 www.legeforeningen.no
- Sande RK, Kessler J, Sitras V, et al. Ultralydundersøkelser i den alminnelige svangerskapsomsorgen. Veileder i fødselshjelp. Oslo: Norsk gynekologisk forening; revidert april 2024. Siden besøkt 17.06.2024
- Folkehelseinstituttet. Medisinsk fødselsregister. Oslo: Folkehelseinstituttet. Siden besøkt 16.06.2024 statistikkbank.fhi.no
- Morken NH, Melve KK, Skjaerven R. Recurrence of prolonged and post-term gestational age across generations: maternal and paternal contribution. BJOG. 2011;118:1630-5 PubMed
- Oberg AS, Frisell T, Svensson AC, Iliadou AN . Maternal and fetal genetic contributions to postterm birth: familial clustering in a population-based sample of 475,429 Swedish births. Am J Epidemiol 2013; 177: 531-7. pmid:23425630 PubMed
- Olesen AW, Basso O, Olsen J. Risk of recurrence of prolonged pregnancy. BMJ 2003; 326: 476. PMID: 12609943 PubMed
- Kortekaas JC, Kazemier BM, Ravelli AC, de Boer K, van Dillen J, Mol B, de Miranda E . Recurrence rate and outcome of postterm pregnancy, a national cohort study. Eur J Obstet Gynecol Reprod Biol 2015; 193: 70-4. pmid:26247484 PubMed
- Stotland NE, Washington AE, Caughey AB. Prepregnancy body mass index and the length of gestation at term. Am J Obstet Gynecol 2007; 197: 378. PubMed
- Norwitz E. Postterm pregnancy. UpToDate, sist oppdatert mars 2024 www.uptodate.com
- Helsedirektoratet (2018). Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen. Oslo: Helsedirektoratet; 01.06.2018. Siste faglige endring 16.05.2024, siden besøkt 29.05.2024
- Nakling J, Backe B. Adverse obstetric outcome in fetuses that are smaller than expected at second trimester routine ultrasound examination. Acta Obstet Gynecol Scand 2002; 81: 846-51. PubMed
- Finucane EM, Murphy DJ, Biesty LM et al. Membrane sweeping for induction of labour. Cochrane Database of Systematic Reviews 2020, Issue 2. Art. No.: CD000451. pmid: 32103497 PubMed
- Alfirevic Z, Aflaifel N, Weeks A. Oral misoprostol for induction of labour. Cochrane Database of Systematic Reviews 2014, Issue 6. Art. No.: CD001338. pmid: 24924489 PubMed
- de Vaan MD, Ten Eikelder ML, Jozwiak M, Palmer KR, Davies-Tuck M, Bloemenkamp KW, Mol BWJ, Boulvain M. Mechanical methods for induction of labour. Cochrane Database Syst Rev. 2023 Mar 30;3(3):CD001233. pmid: 36996264 PubMed
- Oppegaard KS, Dögl M, Sun C et al. Induksjon/igangsettelse av fødsel - Modning av cervix/livmorhalsen før fødsel. Veileder i fødselshjelp. Veileder i fødselshjelp. Oslo: Norsk gynekologisk forening; revidert april 2022. Siden besøkt 17.06.2024
- ClinicalTrials.gov. SAINT: Safe Induction of Labor Trial (SAINT). Rockville Pike, Bethesda: ClinicalTrials.gov. Sist oppdatert 04.04.2024 www.clinicaltrials.gov
- Middleton P, Shepherd E, Morris J, et al. Induction of labour at or beyond 37 weeks' gestation. Cochrane Database of Systematic Reviews 2020, Issue 7. Art. No.: CD004945. pmid: 32666584 PubMed
- Wennerholm U-B, Saltvedt S, Wesssbweg A, et al. Induction of labour at 41 weeks versus expectant management and induction of labour at 42 weeks (SWEdish Post-term Induction Study, SWEPIS): multicentre, open label, randomised, superiority trial. BMJ 2019; 367: l6131. pmid: 31748223 PubMed
- Rydahl E, Declercq E, Juhl M, Maimburg RD. Routine induction in late-term pregnancies: follow-up of a Danish induction of labour paradigm. BMJ Open. 2019 Dec 16;9(12):e032815. PMID: 31848171 PubMed
- Whitworth M, Bricker L, Mullan C. Ultrasound for fetal assessment in early pregnancy. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015, Issue 7. Art. No.: CD007058. pmid: 26171896 PubMed
- Fox NS, Saltzman DH, Roman AS et al. Intravaginal misoprostol versus Foley catheter for labour induction: a meta-analysis. BJOG 2011; 118: 647-54. pmid:21332637 PubMed