Rhesus-uforlikelighet i svangerskapet

Hva er rhesus isoimmunisering?

Rhesus er en gruppe antigener (protein på celleoverflaten) som er festet på de røde blodcellene. Rundt en av seks personer (16 prosent) er født uten dette antigenet, de er rhesus negative (RhD-negative). Om en rhesus negativ kvinne bærer på et foster med rhesus positivt blod, risikerer man at mor kan danne antistoffer mot barnets blod.

Blodsirkulasjonen til mor og barn er adskilt. Dersom noe av fosterets rhesus-positive blod kommer over i mors blod, kan mor danne antistoffer. Det er særlig i forbindelse med fødsel, abort eller morkakeblødning at fosterets og morens blod kan bli blandet. Dersom mor danner antistoffer mot rhesus D-antigenene på fosterets røde blodceller, kaller vi det rhesus isoimmunisering. Antistoffene som mor danner, kan bevege seg fritt mellom mor og foster.

Om rhesus immuniseringen skjer i forbindelse med en fødsel, rammer ikke antistoffdannelsen denne graviditeten. Skulle mor blir gravid på ny, og igjen bære et rhesus positivt foster, ligger antistoffene klare og kan ramme fosteret mens det ennå er i mors liv. Jo flere ganger moren utsettes for Rh-positivt blod, desto sterkere blir den antistoff-produserende responsen. Derfor blir denne tilstanden som regel mer skadelig jo flere svangerskap som gjennomføres. Det at det nå er vanlig med færre fødsler enn før, samt bedre forebyggende behandling, gjør at uforlikelighet mellom mor og barn nå er et lite problem sammenliknet med noen tiår tilbake i tid.

Risikoen for at en rhesus negativ kvinne skal utvikle antistoffer mot et rhesus positivt foster (denne prosessen kalles en immunisering) etter en fødsel, er rundt to prosent. Risikoen for immunisering etter en spontan abort er større (rundt 3,5 prosent). Risikoen etter provosert kirurgisk utført abort er rundt 5,5 prosent. Ved fostervannsprøve og svangerskap utenfor livmoren, der moren er rhesus negativ og fosteret rhesus positivt, er risikoen for immunisering mindre enn én prosent.