Rhesus-uforlikelighet i svangerskapet

Hva er rhesus isoimmunisering?

Rhesus er en gruppe antigener (protein på celleoverflaten) som er festet på de røde blodcellene. Rundt en av seks personer (16 prosent) er født uten dette antigenet, de er rhesus negative (RhD-negative). Om en rhesus negativ kvinne bærer på et foster med rhesus positivt blod, risikerer man at mor kan danne antistoffer mot barnets blod.

Blodsirkulasjonen til mor og barn er adskilt. Dersom noe av fosterets rhesus-positive blod kommer over i mors blod, kan mor danne antistoffer. Det er særlig i forbindelse med fødsel, abort eller morkakeblødning at fosterets og morens blod kan bli blandet. Dersom mor danner antistoffer mot rhesus D-antigenene på fosterets røde blodceller, kaller vi det rhesus isoimmunisering. Antistoffene som mor danner, kan bevege seg fritt mellom mor og foster.

Om rhesus immuniseringen skjer i forbindelse med en fødsel, rammer ikke antistoffdannelsen denne graviditeten. Skulle mor blir gravid på ny, og igjen bære et rhesus positivt foster, ligger antistoffene klare og kan ramme fosteret mens det ennå er i mors liv. Jo flere ganger moren utsettes for Rh-positivt blod, desto sterkere blir den antistoff-produserende responsen. Derfor blir denne tilstanden som regel mer skadelig jo flere svangerskap som gjennomføres. Det at det nå er vanlig med færre fødsler enn før, samt bedre forebyggende behandling, gjør at uforlikelighet mellom mor og barn nå er et lite problem sammenliknet med noen tiår tilbake i tid.

Risikoen for at en rhesus negativ kvinne skal utvikle antistoffer mot et rhesus positivt foster (denne prosessen kalles en immunisering) etter en fødsel, er rundt to prosent. Risikoen for immunisering etter en spontan abort er større (rundt 3,5 prosent). Risikoen etter provosert kirurgisk utført abort er rundt 5,5 prosent. Ved fostervannsprøve og svangerskap utenfor livmoren, der moren er rhesus negativ og fosteret rhesus positivt, er risikoen for immunisering mindre enn én prosent.

Årsak

En rhesus negativ kvinne som blir eksponert for rhesus positivt blod, kan altså utvikle antistoffer som i senere svangerskap passerer morkaken og angriper fosterets røde blodceller. Dette kan forløpe mildt, men det er risiko for at fosteret i verste fall kan bli blodfattig, få store væskeansamlinger i kroppen, utvikle hjertesvikt, og i verste fall dø i livmoren. En tilstand som betegnes hydrops føtalis.

Dersom det skjer en reaksjon hos barnet med ødeleggelse av røde blodceller, vil dette føre til økt produksjon av gallefargestoff (bilirubin). Det nyfødte barnets lever klarer ikke håndtere store mengder gallefargestoff, som dermed hoper seg opp i kroppen og forårsaker gulsott. Dersom dette ikke behandles raskt og effektivt etter fødselen, kan det føre til hjerneskade. 

Diagnosen

Alle gravide får testet om de er rhesus negative eller positive i en blodprøve i første del av svangerskapet (ca. svangerskapsuke 12). Testene inngår som en del av de rutinemessige svangerskapskontrollene hos lege eller jordmor. Det testes også på om det er unormale blodtypeantistoffer i blodet. 

Dersom mor er rhesus negativ og ikke har antistoffer, tas ny blodprøve i uke 24. I denne prøven av mor kan man påvise om fosteret er rhesus-positivt, i tillegg til at det undersøkes for nye antistoffer hos mor. Dersom denne analysen viser at barnet er rhesus positivt, får mor en sprøyte med ferdiglagde anti-rhesus antistoffer i uke 28 - for å forhindre at hun skal produsere slike antistoffer selv. Prosedyren er populært blitt kalt vaksine, men den er kun en passiv overføring av antistoffer.  

Dersom mor allerede har dannet antistoffer selv, må svangerskapet følges nøye med blant annet gjentatte målinger av antistoffer og ultralydundersøkelser, slik at man kan oppdage tidlig om fosteret tar skade. Man starter da eventuelt behandling mens barnet enda befinner seg i livmoren. 

Behandling

Forebyggende behandling (anti-D immunglobulin) gis rutinemessig i uke 28 til rhesus-negative kvinner med bekreftet rhesus-positivt barn. I tillegg gis anti-D immunglobulin på barselavdelingen innen 72 timer etter fødsel. Denne behandlingen forebygger at mor produserer rhesus-antistoffer. Rhesus negative gravide får også en slik behandling etter gjennomgått spontanabort eller provosert abort. 

Dersom det har oppstått en reaksjon mellom mor og foster, kan det være aktuelt med utskifting av fosterets blod i livmoren, som regel rundt 26-27 ukers graviditet. Slik behandling er sentralisert til St. Olavs hospital.

Ved alvorlig immunisering er det vanlig å forløse før termin. Barnet tas hånd om av pediater. Behandlingen kan omfatte utskiftning av blod og lysbehandling. Nye blodutskiftinger hos fosteret er ofte nødvendige etter fødselen. Dette avhenger av mengden av gallefargestoff i barnets blod.

Prognose

Nå når alle kvinner testes for blodtype tidlig i svangerskapet, og rhesus negative kvinner med rhesus-positive fostre behandles i uke 28 og like etter fødsel, er risikoen for at det skal bli problemer, svært liten. 

Dersom mor har dannet antistoffer i tidligere svangerskap, eventuelt i forbindelse med aborter, er det fare for at slike antistoffer kan angripe fosterets blodceller. Forekomst av slike antistoffer oppdages i blodprøven som tas tidlig i svangerskapet. Fosteret vil da bli overvåket, slik at man kan starte behandling allerede mens barnet ligger i livmoren, dersom det blir nødvendig. Dette har ført til at mer enn 90 prosent av disse barna unngår skade og utvikler seg normalt. 

Vil du vite mer?

• Rhesus isoimmunisering