Røntgenstråling under graviditet: Typer av stråleskader

Fosteret er følsomt for stråler gjennom hele graviditeten, men risiko for skade avhenger av når i svangerskapet bestrålingen skjer, og hvilken dose (antall mGy) fosteret utsettes for.

Fosteret er mest følsomt i 1. trimester (før uke 12), og mindre følsomt i 2. og 3. trimester (etter uke 12). Risiko for misdannelser er størst i ukene 3-11, som er den perioden da kroppens organer dannes. Risiko for hjerneskader er størst i perioden fra uke 8-25, som er den perioden nervesystemet vokser og utvikler seg mest.

Både når det gjelder fare for misdannelser og for hjerneskader, ser det ut til at det skal en såkalt terskeldose til før det oppstår skader. Det vil si at dersom stråledosen er under terskeldose er det ingen fare. Dersom stråledosen er over terskeldose, kan det oppstå skader, og faren for skader øker desto mer over terskelnivået dosen er.

Stråling i store doser kan også føre til direkte fosterdød. Men terskeldose for dette er langt over det som brukes ved vanlige røntgenundersøkelser.

Kreftutvikling hos barn mener man også kan utløses av stråling. Når det gjelder kreft, er det sannsynligvis ingen klar terskeldose som gjelder. Studier har vist en ørliten økning i kreftforekomst med økende stråledoser. Men det er ikke noe som tyder på at det er farligere å bestråle i svangerskap enn det er å ta røntgenbilde av et barn. Det er ikke sett noen økt risiko for kreftutvikling fram til 19-års alder hos barn som er bestrålt med 1 mGy i forhold til barn som ikke har vært eksponert for røntgenundersøkelser. 1 mGy tilsvarer 100 ganger den dosen fosteret utsettes for når mor tar røntgenbilde av lungene.

Både for misdannelser og for skader på hjernen ligger terskeldose over 100 mGy. For at stråling skal være dødelig i fosterlivet ligger terskelen over 200 mGy i første trimester og over 500 mGy senere i svangerskapet.