Ultralyd i svangerskapet

Ultralyd er lydbølger som sendes inn i kroppen fra et lydhode (en probe). Lydbølgene har så høy frekvens at de ikke er hørbare for det menneskelige øret. Når lydbølgene treffer kroppsvevet, oppstår et ekko. Ekkoet gjør at lydbølgene kommer i retur til lydhodet, som fanger opp disse lydsignalene. Ulikt vev reflekterer lydsignalene forskjellig. Etter bearbeiding i en datamaskin vises de innkomne lydsignalene som levende svart-hvitt bilder på en skjerm.

Hva er ultralyd?

Ulike typer vev i kroppen har forskjellig tetthet. Lydsignalene (ekkoene) som kommer tilbake til lydhodet, vil derfor variere med hvilke organ eller vevstyper ultralyden treffer. Eksempelvis gir beinvev og fettvev forskjellige ekko eller lydsignaler. De ulike vev og organer kan derfor som regel skilles fra hverandre på bildene som tolkes mens ultralydundersøkelsen pågår.

Det er ikke vist at ultralyd har skadelige bivirkninger, og det er ingen strålingsrisiko som ved røntgen. Langtidsstudier av barn som har vært utsatt for ultralyd i svangerskapet, viser ingen skadelige virkninger verken på vekst, språk eller kroppslig utvikling. Ultralyd har i motsetning til røntgen den fordelen at bilder kan fremstilles også av kroppens bløte organer. 

Animasjon av ultralyd i svangerskapet

Ultralyd gir pålitelig informasjon om fosteret og kan påvise komplikasjoner til svangerskapet. Den gravide livmoren er ideell for ultralydundersøkelse fordi fostervannet i livmorhulen gir utmerkede betingelser for overføring av lydbølger til fosteret og morkaken. Nytten av ultralydundersøkelsen er avhengig av undersøkerens erfaring og bare i mindre grad av utstyrets kvalitet.

Undersøkeren vurderer fosteret, morkaken og mengden fostervann.

Når gjøres ultralyd i svangerskapet?

Alle gravide i Norge får tilbud om rutinemessig ultralydundersøkelse som gjøres mellom 17. til 20. svangerskapsuke. I tillegg gis tilbud om tidlig ultralyd mellom uke 11 og 14. Formålet med rutinemessig ultralyd er særlig å fastsette termindato, påvise flerlingesvangerskap, og gjøre en grundig gjennomgang av fosterets anatomi for å se etter mulige utviklingsavvik.

Tidlig i svangerskapet kan det noen ganger være påkrevd å fastslå med ultralyd at det foreligger et intakt svangerskap. Ved blødninger i første tredel av svangerskapet kan undersøkelse med ultralyd være aktuelt. Mistenkes svangerskap utenfor livmoren, gjøres også ultralyd.

Senere i svangerskapet brukes ultralyd i kontrollen og overvåkningen av risikosvangerskap, eksempelvis ved mistanke om redusert vekst hos fosteret. Kvinner med økt risiko for fortidlig fødsel eller andre typer risikosvangerskap, undersøkes ekstra. Det gjelder blant annet kvinner med flerlingesvangerskap, ved svangerskapsforgiftning, diabetes og tidligere for tidlig fødsel. Ved svangerskap som går over tiden, brukes ultralyd til å vurdere om alt er normalt.

Undersøkelsen

I starten av svangerskapet gjøres ultralyd via skjeden (transvaginal ultralyd). Ved senere ultralydundersøkelser gjøres ultralyd utenpå magen (transabdominal ultralyd). Rutinemessig tidlig ultralyd gjøres ofte utenpå magen, men kan i noen tilfeller også gjøres via skjeden som gir bedre oversikt over fosteret.

Ved transvaginal undersøkelse ligger du på ryggen med hoftene lett hevet eller i en vanlig gynekologisk benk. Et lydhode smøres med gel og påføres et kondom før det føres inn i skjeden. Bilder tas under lett rotasjon av håndtaket og forskyvninger utover/ innover og oppover/ nedover i skjeden.

Transabdominal undersøkelse utføres mens du ligger på ryggen. Gel påsmøres magen for å bedre lyd/bilde-kvaliteten. Lydhodet føres over magen og undersøkeren følger med på dataskjermen. Undersøkelsen tar omkring 10 til 20 minutter.

Fosterets leie kan vanskeliggjøre ultralydundersøkelsen i enkelte tilfeller. Dette kan medføre at ultralydundersøkelsen må gjentas, og betyr ikke at noe er galt med fosteret.

Pasientforberedelser

Undersøkelsen er uten ubehag. Av og til kan undersøkelsen avdekke skader og sykdom hos fosteret som kan skape usikkerhet og dempe gleden over det nye barnet. Derfor bør du og din familie ha tenk nøye igjennom om du ønsker undersøkelsen, som jo er frivillig. 

Normale funn

Foster i normal posisjon, størrelse, med fosterbevegelser, hjerteaktivitet og pustebevegelser. Undersøkeren finner normale forhold ved fosterets hode, hjerte, lunger, mage/tarm og det påvises fire lemmer. Morkaken finnes i normal posisjon, størrelse og utseende. Mengden fostervann er tilstrekkelig.

I første trimester kan man rundt fire uker etter siste menstruasjon se de første tegnene på graviditet. Fra fem ukers svangerskapslengde kan man bestemme fosterets beliggenhet. Fra seks ukers svangerskapslengde kan man se fosteranlegget (embryo) med hjerteaksjon. Størrelsen på embryo brukes til å bedømme utviklingen av svangerskapet. Når fosteret blir synlig, brukes hode-rumpe lengden til å bedømme svangerskapslengden. Flerlingesvangerskap kan oppdages tidlig, noe som er viktig fordi tvillingsvangerskap krever ekstra oppfølging.

Les mer om flerlingesvangerskap.

For gravide som takker ja til rutine ultralyd i uke 11-14 vil termindato fastsettes på denne kontrollen. Svangerskapslengden bestemmes i så fall ut i fra hode-rumpe lengde og/eller hodemål.

I andre og tredje tredel av svangerskapet kan fosterets vekst vurderes ved å måle størrelsen på hodet (biparietal diameter eller hodeomkrets), magens tverrdiameter og lengden på lårbeinet. Rutine ultralydundersøkelsen i uke 17-19 kan brukes til å fastsette termin, men etter 22 uker kan man ikke bruke ultralyd til terminbestemmelse. Kjønn kan ikke sikkert bestemmes før etter 14 uker, men vil ofte kunne bestemmes ved senere undersøkelser.

Morkaken lar seg lett undersøke med ultralyd. Man er spesielt opptatt av å finne ut hvor den ligger og om den fungerer normalt. Ved rutineultralyd vil mellom fem og ti prosent ha en morkake som ligger nær indre mormunn, men bare en halv prosent vil fortsatt ha en slik "forliggende" morkake ved fødselen.

Unormale funn

Ultralydundersøkelsen kan medføre at du som gravid kan bli stilt overfor informasjon om fosterets helse som du kanskje ikke er forberedt på. Ved ultralydundersøkelse hender det at det oppdages alvorlig sykdom eller misdannelse. Dette skjer i omlag en til to av 100 undersøkte svangerskap. Man oppdager likevel ikke alle tilfeller av alvorlig sykdom eller misdannelse. Derfor vil en gjennomført ultralydundersøkelse hvor alt synes å være normalt, ikke være noen garanti for at barnet er friskt eller uten skader.

I noen tilfeller vil en ultralydundersøkelse ikke være tilstrekkelig til å stille en endelig diagnose. Det kan bli aktuelt å ta en blodprøve av mor (NIPT) for å undersøke fosterets arvemateriale, eventuelt prøver av fostervann eller morkake for å stille riktig diagnose og gi riktig informasjon og veiledning til foreldrene. 

Les mer om fosterdiagnostikk.

Sykdom eller misdannelse hos et foster vil reise en rekke spørsmål om hvilke konsekvenser dette kan få for barnet, den gravide og familien. Lege, jordmor og fødeavdeling kan gi nødvendig informasjon. De kan også formidle kontakt med interesseorganisasjoner og eventuelt en familie med funksjonshemmet barn. Den gravide har en lovfestet rett til å få informasjon og veiledning, og skal ikke være redd for å stille spørsmål.