Hormonspiral

Hvordan virker en hormonspiral?

En hormonspiral er laget i plast og formet som en T. Rundt stammen på spiralen er det støpt på en kappe som inneholder hormonet levonorgestrel. Hormonet er av samme gruppe som finnes i minipiller. Hormonspiralen inneholder ikke østrogen. Spiralen plasseres i livmorhulen og virker ved at

• Livmorslimhinnen blir tynnere og mindre mottakelig for et befruktet egg
• Det normale slimet i livmorhalsen blir tykkere som medfører hemming av sædcelletransporten og befruktning

Hormonmengden er liten, og eggløsningen påvirkes vanligvis ikke den første tiden, men etter et halvt til ett år er det ikke uvanlig at eggløsningen stanser, menstruasjonen blir sjeldnere og kan bli helt borte.

Hvorfor velge hormonspiral?

Hormonspiral, kobberspiral og p-stav er blant de sikreste prevensjonsmetodene vi har. Det er blant annet fordi du slipper å huske å ta en pille hver dag. Disse metodene anbefales av helsemyndighetene som førstevalg ved prevensjonsbehov. 

Her kan du lese mer om kobberspiral og p-stav.  

• Veldig sikker: Godt under 1 av 100 brukere blir gravide per år. 
• Langvarig effekt: Den kan sitte i tre til åtte år (avhengig av type hormonspiral) før den må skiftes.
• Rimelig:  Den er billig i bruk over tid.
• Redusert mensblødning: Små og kortvarige menstruasjoner. Mer enn to av ti kvinner mister etter noen måneder menstruasjonen helt. Spiralen egner seg derfor svært godt for kvinner som plages med kraftige mensblødninger.
• Lav eller ingen økt risiko for blodpropp: Kan vanligvis brukes av kvinner med tidligere blodpropp eller økt risiko for blodpropp.
• Kan brukes under amming: Den har ingen sikker påvirkning på ammingen.

WARNING: No parser found for HTML node /section[1]

Hva er ulempene?

• Uregelmessige småblødninger: Mange opplever uregelmessige blødninger den første tiden, men deretter avtar menstruasjonen hos de fleste.
• Hormonelle bivirkninger: Noen opplever brystspreng, hodepine, nedstemthet og kviser.
• Beskytter ikke mot smitte: Din partner må fortsatt bruke kondom for å beskytte mot kjønnssykdommer.
• Må settes inn og fjernes av fagfolk: Du må på time hos lege, jordmor eller helsesykepleier for innsetting eller fjerning av spiralen.

Hvordan foregår innsettingen?

Det er vanlig å sette inn spiralen på slutten av en mens for å være helt sikker på at du ikke er gravid. Om det er en mulighet for at du kan være smittet med en kjønnsykdom, tas test for dette i forbindelse med innsettingen. Har du symptomer på infeksjon i underlivet eller bekkenet vil legen undersøke om dette er tilfellet og vente med innsetting av spiral til det er avklart og du har fått behandling.

Selve innsettingen tar kort tid:

• Forberedelse: Du ligger i en vanlig gynekologisk stol. Legen bruker et instrument (spekel) for å se livmorhalsen.
• Måling: Legen måler ofte lengden på livmoren din ved å føre inn en tynn sonde via livmorhalsen.
• Innsetting: Spiralen føres inn i livmoren sammenfoldet i et tynt rør, vel på plass foldes den ut og røret fjernes.
• Tråder: Det er festet to tynne tråder på spiralens ende. Disse blir til slutt klippet slik at de stikker ut av livmorhalsen med en lengde på to til tre centimeter. Disse brukes til å senere fjerne spiralen.

Viktig å passe på

• Utstøtning: Av og til kan kroppen støte ut spiralen (oftest under mens). Skjer dette vil spiralen ofte være lett synlig i menstruasjonsblodet. Du kan selv kjenne etter trådene i skjeden hvis du er usikker om spiralen sitter på plass. Det kan være vanskelig å kjenne trådene, og er du fortsatt usikker så ta kontakt med lege, jordmor eller helsesykepleier.
• Infeksjon: Risikoen for infeksjon er noe økt (først og fremst de første fire ukene etter innsetting), men fortsatt svært liten. Oppsøk lege ved unormale smerter eller unormal utflod.
• Bytte: En hormon byttes vanligvis etter tre til fem år. Ble hormonspiral satt inn etter fylte 45 år, kan den vanligvis sitte frem til menopausen. 
• Graviditet: Skulle du mot formodning bli gravid med spiral, må du kontakte lege med en gang. Legen vil fjerne spiralen dersom det lar seg gjøre.