Informasjon

Hormonspiral

Hormonspiralen er et langtidsvirkende prevensjonsmiddel som plasseres innvendig i livmorhulen. Bivirkninger kan være uregelmessige småblødninger den første tiden, og den kan gi smerter i rygg og underliv.

Temaside om Korona

Virkningsmekanisme

[imported]
[imported]
Livmor med spiral

Rundt stammen på spiralen er det støpt på en kappe som inneholder hormonet levonorgestrel. Hormonet er av samme gruppe som finnes i minipiller. Hormonspiralen inneholder ikke østrogen.

Gjennom små porer skilles det ut en konstant, og svært liten mengde av hormonet, hvert døgn. Dette virker på slimhinnen inne i livmorhulen, og fører til at:

  • Livmorslimhinnen blir tynnere og mindre mottakelig for et befruktet egg
  • Det normale slimet i livmorhalsen blir tykkere, noe som gjør at sædceller vanskeligere trenger gjennom livmorkanalen
  • Hormonmengden er liten, og eggløsningen påvirkes vanligvis ikke den første tiden, men etter et halvt til ett år er det ikke uvanlig at eggløsningen stanser og menstruasjonen blir sjeldnere eller blir helt borte

Fordeler

  • Meget sikker prevensjon. Det er vist at hos spiralbrukere forekommer graviditet sjeldnere enn ett tilfelle per 100 kvinner per år. Dette er bedre enn for p-piller
  • Spiral kan brukes av ungdom og unge kvinner som ikke har født barn. I USA anbefales nå langtidsvirkende prevensjon (spiral og p-stav) som første valg for ungdom
  • Ingen alvorlige bivirkninger
    • Ikke økt fare for blodpropp
    • Kan også benyttes av kvinner som er under behandling for blodpropp (dyp venetrombose)
  • Hormonspiral gir små og kortvarige menstruasjoner. Mer enn 20 prosent mister etter noen måneder menstruasjonen helt. Spiralen egner seg derfor også svært godt for kvinner som plages med store blødninger
  • Spiralen kan ligge på plass i livmoren i fem år, for noen typer av spiraler tre år, før den behøver å skiftes
  • Etter at hormonspiralen er fjernet er muligheten til å bli gravid like god som før. En behøver heller ikke vente med å bli gravid etter at spiralen er fjernet
  • Rimelig prevensjon over tid, men kostbar i innkjøp (cirka kr. 1100-1300,- + egenandel til legeundersøkelsen)
    • Se 
  • Spiral egner seg godt for innsetting umiddelbart etter abortinngrep
  • Hormonspiral kan uten bekymringer også brukes under ammeperioden

Ulemper

  • Kan gi uregelmessige småblødninger den første tiden, vanligvis de første to til fire måneder etter innsetting. Deretter avtar menstruasjonen, som beskrevet
  • Kan gi smerter i rygg og underliv
  • Brystspreng, hodepine, depresjon og kviser kan være bivirkninger av hormonene
    • Disse bivirkningene er sjeldne og oftest forbigående
  • Etter innsetting av spiral er det sett en økt infeksjonsrisiko de første tre til fire uker etter at spiralen ble satt inn. Deretter er risikoen den samme som hos kvinner som ikke bruker spiral. Ved hormonspiral kan det være at det tykke slimet og den tynne slimhinnen faktisk beskytter mot spredning av infeksjon
    • Ved risiko for genital infeksjon anbefales testing for klamydia i forbindelse med innsetting av spiral, og behandling dersom testen er positiv
    • Ved symptomer eller tegn til genital infeksjon, utsettes innsetting av spiralen til etter behandling og kontroll av prøven viser at infeksjonen er fjernet

Gammel spiral en risiko

En spiral bør skiftes etter tre eller fem år, avhenger av spiral type. Spiraler som blir liggende lang tid over anbefalingen har redusert eller ingen effekt (hormonet brukes opp). Dersom spiralen ligger for lenge kan det også øke risikoen for infeksjoner i livmor og eggledere. Hos kvinner som får satt inn hormonspiral etter fylte 45 år, er det akseptabelt å la spiralen ligge fram til overgangsalder, selv om dette innebærer mer enn fem års brukstid. 

Generelt

  • Spiral ble tidligere ikke anbefalt til ungdommer, eller kvinner som ikke har født, men studier tyder nå på at spiral for noen i denne gruppen kan være det beste alternativet 
  • Pasienter som har aktiv brystkreft, eller som tidligere er behandlet for brystkreft, anbefales ikke å bruke hormonspiral (eller andre prevensjonsmetoder som inneholder hormoner) - men kopperspiral kan benyttes
  • Hormonspiralen er spesielt velegnet hos kvinner som plages med store menstruasjonsblødninger
  • Hormonspiral er et godt alternativ dersom kobberspiral fører til plagsomme blødninger

Innsetting

  • Innsetting av spiral gjøres hos lege eller hos jordmor, eventuelt helsesykepleier. Innsettingen kan skje når som helst i en menstruasjonssyklus under forutsetning av at kvinnen er sikker på at hun ikke er gravid. For å sikre mot graviditet er det vanlig å sette inn spiral på slutten av en normal menstruasjon
  • Kvinnen må ligge i gynekologisk stol. Det brukes et såkalt spekel for å holde skjeden åpen. En tang festes på livmorhalsen, og en tynn sonde føres inn i livmorhulen for å måle livmorens innvendige størrelse. Spiralen føres deretter sammenfoldet inn via et tynt plastrør, og frigjøres inne i livmorhulen
  • Det er festet to tynne tråder til enden av spiralen. Disse klippes etter innsetting slik at de er to til tre cm lange utenfor livmorhalsen. Disse trådene kan kvinnen selv kjenne for å sjekke at spiralen sitter på plass. Trådene kan være vanskelig å kjenne, og mange velger å ikke kjenne etter. Trådene brukes senere til å fjerne spiralen
  • Noen opplever ubehag og smerter ved innsettingen, mens for andre er dette nærmest smertefritt. Det er ikke uvanlig at ubehaget etter innsettingen kan vedvare noen timer, og opptil ett døgn.

Vil du vite mer?

  • Minipiller
  • Kobber-spiraler