Abortloven

Kvinnens rett til å få utført abort

reguleres av lov om svangerskapsavbrudd fra 1975. I 1978 fikk kvinnen selv rett til å avgjøre om hun ville avbryte svangerskapet. Den aktuelle versjonen av loven trådte i kraft 1. juni 2025. Kvinnen har rett til selvbestemt abort inntil utgangen av 18. svangerskapsuke, beregnet fra siste menstruasjons første dag, så lenge medisinske årsaker ikke taler imot det. Innenfor disse rammer behøver ikke kvinnen å begrunne sin begjæring om abort.  

Abortloven bestemmer

de rettigheter og plikter både kvinnen, legen og sykehuset har i forbindelse med abortinngrepet. I likhet med Norge har kvinner i mange europeiske land rett til å ta avgjørelsen om abort innen en viss tidsgrense, som varierer mellom 10.-24. svangerskapsuke. Men noen europeiske land har ganske strenge lover for provosert abort, som Irland, Nord-Irland, Polen, Liechtenstein og Færøyene. Malta og Vatikanstaten har et totalforbud. 

For å få utført abort

må kvinnen selv fylle ut et eget skjema hos legen, enten hos allmennlege eller på sykehuset. Legen har selvfølgelig taushetsplikt. Hvis kvinnen er under 16 år, er hovedregelen at foreldre eller verge skal uttale seg med mindre det er tungtveiende grunner som taler mot dette. Kvinnen selv blir tatt med på råd.

Den legen kvinnen henvender seg til

har plikt til å gi informasjon om hvordan abortinngrepet gjennomføres og om mulige komplikasjoner. Legen skal også opplyse om at kvinnen kan få informasjon om den hjelpen samfunnet tilbyr dersom hun ikke velger abort. Kvinnen trenger ikke å oppsøke denne informasjonen.

Når kvinnen skriver under

på abortbegjæringen, må hun samtidig bekrefte at hun har fått opplysninger om inngrepet og eventuelle komplikasjoner. Kvinnen må også bekrefte at hun har fått opplysninger om mulighetene for informasjon om den støtten samfunnet kan gi henne. Hun trenger ikke å gi noen grunn for sitt valg. 

Abortloven gir kvinnen rett

til prevensjonsveiledning i forbindelse med inngrepet. Dette er altså en rett kvinnen har, men hun kan selv velge om hun vil motta slik veiledning.

Svangerskapsavbruddet

er gratis. Medikamentell (medisinsk) abort er den mest vanlige prosedyren ved provosert abort. Fremgangsmåten avhenger av hvor langt kvinnen er kommet i svangerskapet. Aborten starter ved at hun får et legemiddel (tablett) på gynekologisk poliklinikk som virker i to døgn. Aborten fullføres vanligvis etter to døgn. Opp til 10. svangerskapsuke kan kvinnen velge å fullføre aborten hjemme dersom forholdene ligger til rette for det. Alternativt kan hun avtale innleggelse 1-2 døgn etter medisininntaket.  

Fra og med svangerskapsuke 11 er det hensiktsmessig med innleggelse som begynner vanligvis ca. 1,5-2 døgn etter inntak av medisinen. Les mer om medikamentell abort.

Ved kirurgisk abort er det vanlig praksis å møte ved sykehuset to ganger: først til en forundersøkelse, deretter til selve inngrepet. Når kvinnen kommer til forundersøkelse, får hun opplysninger om sykehusets rutiner. Vanligvis blir hun liggende på sykehuset til observasjon i noen timer etter inngrepet. 

Abortloven

gir også bestemmelser om hva som skjer hvis kvinnen ønsker abort etter utgangen av 18. og innen 22. svangerskapsuke. Kvinnen kan da søke om å få svangerskapet avbrutt, enten gjennom en lege eller direkte til sykehuset. Kvinnen må selv skriftlig begrunne en slik begjæring. Kvinnens lege kan eventuelt bistå med å utforme den skriftlige begrunnelsen.

Dette kan være hensynet til morens helse eller hennes livssituasjon, dersom det er stor fare for at barnet kan få alvorlig skade, eller at kvinnen er blitt gravid som mindreårig eller etter seksuelle overgrep. Avgjørelsen om slike aborter tas av en nemnd med to leger. Nemnden skal legge vekt på kvinnens begrunnelse. Hvis søknaden avslås, blir den automatisk vurdert av en ny nemnd, kalt klagenemnd.

Svangerskapsavbrudd etter 18. og innen utgangen av 22. uke kan kun utføres ved sykehus som har abortnemnd.   Kvinnen kan selv velge ved hvilket sykehus med nemnd hun vil at søknaden skal behandles.

Etter utgangen av svangerskapets 22. uke kan abort bare utføres dersom det er klart at fosteret vil dø under svangerskapet eller kort tid etter fødselen. 

Kilde

• Lov om abort (abortloven)