Seksuelle problemer i overgangsalderen

Hva er seksuell dysfunksjon?

Hos kvinner i overgangsalderen påvirkes seksualiteten av en rekke endringer i kroppslige, psykologiske, sosiale og følelsesmessige forhold. Generelt inndeles seksuell dysfunksjon i fire diagnostiske grupper:

• Lystproblem
• Opphisselsesproblem
• Orgasmeproblem
• Smerteproblem

For å stille diagnosen kreves det at du selv oppfatter tilstanden som et problem.

Seksuelle problemer forekommer hyppig hos kvinner, hyppigheten stiger med alderen, og overgangsalderen har en negativ innflytelse på seksuallivet. Blant seksuelt aktive kvinner rapporteres følgende tall for forekomst:

• Lystproblemer forekommer hos 15-25 prosent av kvinner før overgangsalderen og hos 40-55 prosent etter overgangsalderen
• Tørrhet i skjeden rapporteres hos 10-15 prosent før overgangsalderen og 25-30 prosent etter overgangsalderen
• Orgasmeproblemer forekommer hos omtrent 20 prosent i alle aldersgrupper med en tendens til økt forekomst blant de yngste kvinnene
• Smertefullt samleie forekommer hos cirka fem prosent av yngre kvinner, hyppigheten tiltar med alderen, men forekomsten varierer mellom 12 prosent og 45 prosent blant kvinner etter overgangsalderen

Årsaker

Det er ikke klart hvilke faktorer omkring overgangsalderen som er skyld i den økte forekomsten av seksuell dysfunksjon. Mange faktorer påvirker seksuallivet. Hyppige forklaringer er endringer i kvinnens generelle helsetilstand, hormonelle endringer, tidligere seksuell funksjon, ereksjonsproblem hos partneren, endrede livs- og parforhold, kvinnens forventning til seksuallivet i overgangsalderen og aksept av kroppslige og psykologiske endringer.

Når menstruasjonen opphører, skjer et raskt fall i østrogennivået i kroppen, mens det helt fra 25-årsalderen skjer et gradvist fall i nivået av mannlige hormoner (androgener, kvinner har også en liten mengde mannlige hormoner). Det lave østrogennivået etter overgangsalderen forårsaker tynnere og tørrere slimhinne i skjeden, noe som kan skape ubehag ved samleie. Hormonenes betydning for andre endringer i seksualiteten omkring overgangsalderen er lite belyst i vitenskapelige studier. Fall i østrogennivået er forbundet med nedsatt seksuell lyst og svekket seksuell reaksjon i form av opphisselse, orgasme og nytelse.

Behandling

Tradisjonell behandling består i sexologisk rådgivning og/eller hormonell behandling. Valg av behandling skjer ut fra en individuell vurdering der det legges vekt på dine subjektive plager, risikofaktorer og tilgrunnliggende årsaker. Ulike medisiner har gjennomgått forskningsmessige vurderinger.

Østrogen i tablettform. Det er tvilsomt om tilskudd av østrogen, eventuelt i kombinasjon med hormonet progesteron, hjelper mot seksuell dysfunksjon. Likevel er det uomtvistelig at østrogen i tablettform hjelper mot irritasjon i skjeden, og gir mindre skjedetørrhet og smerter i forbindelse med samleie. Ulempen med østrogener er at bruk av slike midler mer enn 10 år etter overgangsalderen kan øke risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag noe.

Østrogen lokalt. Kan gis i skjeden i form av krem, tablett eller vaginalt innlegg. Det oppnås betydelig lokal effekt, men minimal effekt på kroppen generelt. Behandlingen bedrer skjedetørrhet og gir mindre smerter ved samleie. Lokal stikkpillebehandling gir klart bedre effekt enn kremer eller skjedeinnlegg. Ingen av behandlingsformene påvirker den seksuelle lysten.

Tilskudd av testosteron. Det er tvilsomt om testosteron brukt i små doser har en positiv effekt på seksuell dysfunksjon i overgangsalderen. Det finnes heller ingen registrerte preparater i Norge, og behandlingen kan gi bivirkninger.

Tibolon. Dette preparatet har både østrogen- og progesteroneffekt, samt en svak androgeneffekt. Det finnes noen få forskningsresultater som kan tyde på at middelet har en gunstig effekt med hensyn til seksuell lyst, tørrhet i skjeden og orgasme. Midlet øker imidlertid risikoen for brystkreft, livmorkreft og hjerneslag.

Sildenafil (Viagra). Stoffet øker skjedens blodgjennomstrømning og bedrer tørrhetsproblemer. Men i vitenskapelige undersøkelser er stoffet ikke vist å være bedre enn narremedisin ved seksuell dysfunksjon, kanskje med et lite unntak av at det kan øke muligheten for å oppnå orgasme.

Konklusjon

Det finnes ingen ideell behandling av seksuell dysfunksjon i overgangsalderen. Selv om medikamenter er vist å ha noe effekt, så har de alle også bivirkninger. Det blir derfor ofte et vurderingsspørsmål som du bør drøfte med legen din, hvorvidt fordelene er så store at de overstiger ulempene med behandlingen.