Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Informasjonsbrosjyre fra Helsedirektoratet

Vil du vite mer

Sterilisering, kvinne

NHI.no

Helsedirektoratet (2025). Rapport om sterilisering 2021-2023 – status og utvikling [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 29. januar 2025, lest 01. august 2025). Tilgjengelig fra 

--&gt; https://www.helsedirektoratet.no/tema/sterilisering/begjaering-og-soknad-om-sterilisering#begjaeringomsterilisering

Helsedirektoratet (2019). Begjæring og søknad om sterilisering [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 25. april 2024, lest 01. august 2025). Tilgjengelig fra 

Lov om sterilisering gir personer over 25 år adgang til å søke om sterilisering. Dette gjøres ved at man fremmer såkalt "begjæring om sterilisering" overfor sin lege. Legen plikter å gi informasjon om inngrepet, hva det innebærer og de medisinske konsekvenser av inngrepet. Dersom legen selv ikke utfører slike inngrep, sendes begjæringen sammen med søknad til sykehus eller lege som foretar slike inngrep.  

. Legen sender skjemaet til sykehus eller spesialist som utfører slike inngrep. Det er ikke nødvendig med samtykke fra ektefelle eller samlivspartner.

Noen må søke spesielt og få behandlet saken av et eget utvalg – en steriliseringsnemnd. Dette gjelder personer:

med psykisk utviklingshemming (også lettere utviklingshemming)

Om lag 20 søknader blir årlig behandlet i steriliseringsnemndene.

Hvem kan steriliseres?

Dette er et inngrep som ikke er blitt definert som pålagt oppgave for offentlige sykehus. Noen avdelinger kan derfor i perioder, på grunn av ressursmangel, ikke påta seg denne typen operasjoner. Dette har sykehusene rett til å avgjøre selv.

Dersom man ikke får utført sterilisering ved lokalt sykehus, kan man kontakte private sykehus for operasjon. Man vil da måtte dekke utgiftene selv.

Hvor?

Sterilisering hos kvinner foregår ved at egglederne fjernes, blokkeres eller skjæres over, slik at eggceller ikke lenger kan passere for å møte sædcellene. Dette krever narkose og innleggelse i sykehus eller privat klinikk. Man benytter såkalt kikkehullsteknikk (laparoskopisk teknikk), det vil si at legen utfører inngrepet ved hjelp av fingertykke instrumenter som føres inn gjennom små snitt i huden på magen. Eggstokkene røres ikke. Eggløsningen fortsetter som før, og hormonproduksjonen blir uforstyrret. På grunn av inngrepet kan eggceller og sædceller ikke møtes.

Operasjonen etterlater tre små arr, hver cirka en centimeter langt. Man kan utskrives samme dag eller i noen tilfeller neste dag. Det er vanlig med sykmelding i 3 dager etter inngrepet.

Hvordan?

Sterilisering regnes som helt sikker prevensjon selv om det finnes enkelte tilfeller hvor det har blitt dannet en ny kanal, eller hvor kirurgen har gjort ufullstendig arbeid.

Hormonproduksjonen forstyrres ikke. Eggløsningene fortsetter. Man forblir like mye kvinne etter inngrepet, menstruasjon opprettholdes og seksualfunksjonen forstyrres ikke.

Hvor sikkert?

Komplikasjoner er sjeldne. Inngrepet etterlater seg tre små arr av cirka en centimeters lengde.

Et viktig moment er at inngrepet i utgangspunktet ikke kan gjøres om. Beslutning om sterilisering anbefales derfor å være vel overveid. Det er ugunstig å ta en slik beslutning knyttet til omstendigheter som svangerskapsavbrudd, samlivskrise eller akutt keisersnitt. Noen kan også oppleve å få psykiske problemer etter slike inngrep.

Komplikasjoner?

Det er i dag flere menn enn kvinner som lar seg sterilisere, tidligere var det omvendt. Tall fra Norsk pasientregister viser en tydelig nedgang i antall kvinner som blir sterilisert: fra over 5 000 i 2001, til 1354 i 2012 og 731 i 2023. Et større utvalg av prevensjonsmetoder for kvinner og en endret betalingsordning kan ha medvirket til dette. For noen år siden ble egenandelen for inngrepet forhøyet, og den er nå betydelig høyere for kvinner enn for menn (henholdsvis kr 6 079 og kr 1 268, per august 2025). Sterilisering som utføres i privat sykehus eller hos privat spesialist utan avtale med det offentlige, har priser som kan være høyere.

Hvis steriliseringsinngrepet blir utført mens kvinnen er innlagt i sykehus for annen behandling eller årsak, for eksempel i forbindelse med fødsel, er det ikke anledning for sykehuset å kreve egenbetaling for inngrepet.

Det er også innført unntak fra bestemmelsen om forhøyet egenandel for sterilisering dersom inngrepet skyldes såkalt «medisinsk indikasjon». Unntaket gjelder kvinner som av medisinske årsaker ikke bør bli gravide (hvor det er fare for liv og helse), kvinner som ikke tolererer annen prevensjon og kvinner/menn som får inngrepet utført etter vedtak i steriliseringsnemnd.

Hva koster det?

Sterilisering er en effektiv prevensjonsmetode både for kvinner og menn, og det er svært sjelden den svikter. I utgangspunktet er sterilisering et uopprettelig inngrep. Kvinner er sterile med en gang etter operasjonen, mens menn først er sterile etter tre måneder.

Undersøkelser viser at de aller fleste steriliserte er veldig godt fornøyde med avgjørelsen.

Sterilisering, kvinne: Effektiv prevensjonsmetode

Vil du vite mer