2 av 3 med long-covid viser ingen bedring etter 2 år

Studien er publisert i PLOS Medicine¹. Det var en case-control studie som rekrutterte individer i alderen 18 til 65 år med long covid (n=982). De kjønnsmatchede kontrollene var uten long covid (n=576). Personene i begge gruppene hadde tidligere svart på en spørreskjemaundersøkelse som ble utført 6 til 12  måneder etter en akutt covid-19 infeksjon (første fase av studien). Alle deltakerne gjennomgikk omfattende undersøkelser som nevrokognitive, kardiopulmonale tester og laboratorieprøver med en mediantid på 8,5 måneder etter spørreskjemaundersøkelsen (andre fase av studien).

66 prosent av deltakerne var kvinner og medianalderen var 48 år. Omtrent like mange i de to gruppene hadde hatt en sekundær covid-19 infeksjon (23 prosent) og nesten alle hadde blitt vaksinert mot SARS-CoV-2 minst en gang før andre fase av studien.

Under 2. fase av studien rapporterte 68 prosent av pasientene med long covid vedvarende symptomer, mens 79 prosent av de restituerte deltakerne forble frie for helseproblemer relatert til long covid. Det var færre røykere blant pasientene med vedvarende long covid (61 vs 76 prosent) og mer sannsynlig at de var overvektige (30 vs 12 prosent) enn de med fortsatt bedring. Long covid pasientene hadde også lavere utdannelse (39 vs 62 prosent). Tretthet/utmattelse, nevrokognitiv forstyrrelser, brystsymptomer/pustebesvær og angst/depresjon/søvnproblemer forble de dominerende symptomene.

Treningsintoleranse med ubehag etter anstrengelse i over 14 timer og symptomer forenlig med myalgisk encefalomyelitt/kronisk utmattelsessyndrom ble rapportert av 36 (long covid) og 12 prosent (kontroller) av deltakerne. I tillegg hadde de med long covid signifikant redusert håndgrepsstyrke, maksimalt oksygenopptak og respiratoriske mål.

Screening for SARS-CoV-2 persistens i avførings- og plasmaprøver av en undergruppe av pasienter med vedvarende long covid viste negative resultater.

I sin oppsummering skriver forskerne at de i denne studien observerte at flertallet av pasienter i arbeidsfør alder med long covid ikke ble friske i det andre året av sykdommen. Mønstre for rapporterte symptomer forble hovedsakelig de samme, uspesifikke og dominert av tretthet, treningsintoleranse og kognitive plager. Til tross for objektive tegn på svekket kognisjon og redusert treningskapasitet, var det ingen større patologi i laboratorieundersøkelser. Funnene støtter ikke viral persistens, EBV-reaktivering, binyrebarksvikt eller økt komplementomsetning som patofysiologisk relevant for vedvarende long covid. En historie med long covid var assosiert med mer alvorlige symptomer og mer objektive tegn på sykdom.