Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Nyhetsartikkel

Alzheimers: blod-hjerne-barrieren ser ut til å blokkere beskyttende proteiner

Hjernen er avhengig av viktige proteiner for å opprettholde nerveceller. Dette systemet er forstyrret hos mus med nevrologisk sykdom og kan bidra til økt forståelse av hva som skjer ved Alzheimers sykdom, og kan åpne for nye behandlingsmuligheter.

Hjerne
Illustrasjonsbilde: Colourbox

Terje Johannessen, professor dr. med.

Sist oppdatert:

16. nov. 2026

Det er forfatterne av en artikkel i tidsskriftet Cell som har undersøkt dette1 og som omtales i Nature News2.

Historisk sett har blod-hjerne-barrieren blitt betraktet som en streng og svært selektiv barriere som opprettholder homeostasen i sentralnervesystemet ved å begrense tilgangen for molekyler som føres med blodet3. Dette paradigmet fremstiller hjernen som i stor grad isolert fra resten av kroppen, noe som utgjør en betydelig utfordring for behandling av nevrologiske sykdommer; over 98 prosent av legemidler basert på små molekyler, samt de fleste biologiske legemidler, slipper ikke inn i sentralnervesystemet.

Annonse

Oppfatningen om blod-hjerne-barrieren som et ugjennomtrengelig lag, har endret seg. Forskerne bak den aktuelle studien har nå identifisert nærmere 100 proteiner som kan passere gjennom denne barrieren og som er viktige for å opprettholde hjernehelsen. De fleste av disse proteinene ble produsert i fjerntliggende organer, særlig i leveren. Forskerteamet fant også at transporten av enkelte av disse avgjørende proteinene svikter hos mus med en hjernesykdom som ligner Alzheimers sykdom i et tidlig stadium.

Ifølge forskerne tar blod-hjerne-barrieren aktivt opp proteiner som hjernen trenger for å fungere, og tapet av slike proteiner bidrar til den dysfunksjonen man ser tidlig i sykdomsforløpet ved Alzheimers sykdom.

Forskergruppen fokuserte på apolipoprotein A1 (APOA1), som er blitt knyttet til mulige beskyttende effekter mot Alzheimers sykdom. Når APOA1 kommer inn i hjernen, stimulerer det astrocytthjerneceller til å frigjøre kolesterol, noe som er viktig for å opprettholde synapsene som nerveceller bruker til å kommunisere med hverandre. Ved å blokkere reseptorer i blod-hjerne-barrieren for dette proteinet, gikk den kolesterolregulerende effekten på astrocyttene ned.

Forskere har lenge visst at blod-hjerne-barrieren brytes ned etter hvert som Alzheimers sykdom utvikler seg, slik at skadelige molekyler lekker inn i hjernen. Forskerteamet bak den aktuelle studien oppdaget at et annet problem oppstår først.

I en musemodell fant de at blod-hjerne-barrieren stoppet importen av beskyttende proteiner som APOA1 før barrieren begynte å brytes ned. Denne forstyrrelsen i proteintransporten var ledsaget av et tap av nevronale forbindelser, atferdsendringer og andre tidlige kjennetegn ved sykdommen.

Forskerteamet genmodifiserte så mus med Alzheimers til å produsere ekstra APOA1 i leveren. Da mer APOA1 krysset blod-hjerne-barrieren og kom inn i hjernen, viste musene færre markører knyttet til Alzheimers sykdom, blant annet lavere nivåer av inflammatoriske molekyler.

Forskerne har tro på at det skal være mulig å designe medisiner som kan trenge gjennom blod-hjerne-barrieren og behandle nevrodegenerative sykdommer. Det faktum at de beskyttende proteinene binder seg til spesifikke hjerneregioner eller celletyper kan i fremtiden gjøre det mulig å målrette behandlingen av sykdommer som angriper spesielle områder av hjernen.

Det gjenstår å bekrefte disse funnene i større dyremodeller og hos mennesker.

  1. Zhou H, Maynard JC, Pennacchio AJ, et al. The blood-brain barrier imports diverse neuroprotective proteins through pathways impaired early in Alzheimer's disease models. Cell. Published online November 11, 2026. doi:10.1016/j.cell.2026.10.039 DOI
  2. Basu M. New culprit in early Alzheimer’s: Blood–brain barrier blocks protective proteins. Nature News, 11 November 2026. www.nature.com
  3. Barisano G, Montagne A, Kisler K, Schneider JA, Wardlaw JM, Zlokovic BV. Blood-brain barrier link to human cognitive impairment and Alzheimer's Disease. Nat Cardiovasc Res. 2022;1(2):108-115. doi:10.1038/s44161-021-00014-4 DOI
Annonse
Annonse