Antidepressiva seponeringssymptomer

Konseptet med antidepressiva seponeringssyndrom ble først introdusert på slutten av 1950-tallet¹. Mens de fleste internasjonale retningslinjer for depresjon anerkjenner og støtter nedtrapping av antidepressiva når de seponeres, er det fortsatt variasjon i spesifikk veiledning om varighet og typer abstinenssymptomer ved avsluttet behandling med antidepressiva².

I Storbritannia informerer NICE om at antidepressive seponeringssymptomer kan være milde og forbigående, men i noen tilfeller kan de være kraftigere og vare lenger³. Den amerikanske psykiatriorganisasjonen konkluderer med at det antidepressive seponeringssyndromet vanligvis går over av seg selv i løpet av 1 til 2 uker uten behandling⁴.

Formålet med den aktuelle systematiske oversikten og metaanalysen publisert i JAMA Psychiatry var å undersøke hvilke symptomer og hvilken varighet de har etter seponering av et antidepressivum⁵.

49 randomiserte kliniske studier inngikk i analysen. Det var totalt 17.828 deltakere og 67 prosent var kvinner. Forfatterne fant at i gjennomsnitt opplevde deltakere som sluttet med antidepressiva, 1 seponeringssymptom mer sammenlignet med de som sluttet med placebo eller fortsatte med antidepressiva. Det vanligste symptomet de første 2 ukene etter seponering av antidepressiva var svimmelhet, andre symptomer var kvalme og nervøsitet. Seponering av antidepressiva var ikke assosiert med depressive symptomer.

I sin oppsummering skriver forfatterne at denne systematiske oversikten og metaanalysen indikerte at gjennomsnittlig antall seponeringssymptomer ved uke 1 etter seponering av antidepressiva var under terskelen for klinisk signifikant seponeringssyndrom. Humørforverring var ikke assosiert med seponering; derfor er senere presentasjon av depresjon etter seponering en indikasjon på tilbakefall av depresjon.