Antivirale midler mot alvorlig influensa?

Influensa forårsaker vanligvis milde til moderate øvre luftveissymptomer som går over i løpet av en uke¹. En betydelig andel individer, spesielt de i grupper med høy risiko, som små barn (<5 år) ), eldre voksne (≥65 år), gravide kvinner og personer med kroniske medisinske tilstander, kan utvikle alvorlig sykdom fra influensa^1-2.

Influensa er en viktig årsak til virale luftveisinfeksjoner og hundretusener dør årlig som følge av influensa³. Hospitaliserte pasienter kan utvikle komplikasjoner som alvorlig pneumoni, respirasjonssvikt, multi-organ svikt og sekundære bakterielle infeksjoner som kan føre til død. Blant innlagte pasienter med influensa dør 4 til 8 prosent, men i noen tilfeller kan denne raten være opptil 10 til 15 prosent⁴.

Antivirale midler som neuraminidase-hemmere, anbefales og gis til pasienter med alvorlig influensa. Systematiske studier og metaanalyser har tydet på at tidlig behandling med neuraminidase-hemmere kan ha en gunstig effekt. Det er imidlertid fortsatt usikkert hvor effektive disse midlene er, og hva som er det optimale antivirale medikamentet i behandlingen av hospitaliserte pasienter med influensa.

I en systematisk oversikt og nettverks metaanalyse publisert i The Lancet var formålet å undersøke effekten av ulike antivirale midler mot influensa⁵. Forskerne fant 8 studier med 1424 deltakere som oppfylte inklusjonskriteriene. Effektene av oseltamivir, peramivir og zanamivir ble sammenlignet med placebo.

Resultatene viste at hos innlagte pasienter med alvorlig influensa kan oseltamivir og peramivir redusere varigheten av sykehusinnleggelse sammenlignet med standardbehandling eller placebo, selv om bevissikkerheten var lav. Forskerne konkluderer at effekten av alle antivirale midler på dødelighet og andre viktige pasientutfall er svært usikre på grunn av få data fra randomiserte kontrollerte studier.

En annen systematisk oversikt og nettverks metaanalyse også publisert i The Lancet⁶, har undersøkt om antivirale midler (zanamivir, oseltamivir, laninamivir, baloxavir, amantadin og rimantadin) brukt som post-eksponeringsprofylakse, kan redusere insidensen av influensa og risikoen for symptomatisk influensa. De konkluderer at zanamivir, oseltamivir, laninamivir eller baloxavir sannsynligvis reduserer risikoen for symptomatisk sesonginfluensa hos personer med høy risiko for alvorlig sykdom etter eksponering for sesonginfluensavirus. Post-eksponeringsprofylakse med zanamivir, oseltamivir, laninamivir eller baloxavir kan redusere risikoen for symptomatisk zoonotisk influensa etter eksponering for nye influensa A-virus assosiert med alvorlig sykdom hos infiserte mennesker.