Arvelighet av type 1-diabetes som debuterer i barndom vs i voksen alder

Type 1 diabetes hos barn er kjent for å være svært arvelig, men mye mindre er kjent om arvelighet av type 1 diabetes som debuterer i voksen alder. Målet med den aktuelle svenske kohortstudien publisert i The Lancet Diabetes & Endocrinology var derfor å sammenligne familiær opphopning og arvelighet av type 1 diabetes hos voksne og barn¹.

Dataene ble hentet ut fra svenske nasjonale registre av individer født i perioden fra 1982 til og med 2010. Forskerne estimerte den kumulative forekomsten og risikoratioene (HR) av type 1-diabetes hos voksne (i alderen 19–30 år) og barn (i alderen 0–18 år) ut fra familiehistorie med type 1-diabetes og arvelighet ved debut i voksen alder og som barn. 

I observasjonsperioden utviklet 3240 individer type 1-diabetes i voksen alder;  median debut var 23,4 år og 60 prosent var menn. I samme periode fikk 17.914 barn diabetes; median alder 9,8 år og 55 prosent var gutter.

Å ha en førstegradsslektning med type 1-diabetes ga en HR på 7,21 (95 % KI 6,28–8,28) for voksendebut type 1-diabetes og 9,92 (9,38–10,50) for diabetes type 1 i barndommen. HR for å utvikle type 1-diabetes før fylte 30 år var mindre hvis en førstegradsslektning utviklet type 1-diabetes i voksen alder (6,68 [6,04–7,39]) i stedet for i barndommen (10,54 [9,92–11,19]). Lignende funn ble observert for type 1 diabetes hos andre slektninger. Arveligheten var lavere for type 1-diabetes med voksendebut (0,56 [0,45–0,66]) enn type 1-diabetes i barndom (0,81 [0,77–0,85]).

Forfatterne konkluderer at type 1-diabetes som debuterer i voksen alder, ser ut til å ha svakere familiær opphopning og lavere arvelighet enn barndomsdebut av type 1-diabetes. Dette funnet antyder et større bidrag fra miljøfaktorer til utviklingen av type 1-diabetes hos voksne enn hos barn, og understreker behovet for å identifisere og intervenere mot slike faktorer.