Bariatrisk kirurgi eller GLP-1 agonister - hva er effekten på dødelighet?

19.07.2024: I den første utgaven av denne nyhetssaken hadde det sneket seg inn en feil der hazard ratio for de som fikk utført bariatrisk kirurgi versus de som brukte GLP-1 agonist var oppgitt til 0,79. Riktig verdi er 0,38. Feilen er rettet. 

Fedme er assosiert med økt total dødelighet, kardiovaskulær dødelighet og et kortere liv, noe som viser behovet for å intervenere¹. Det er godt dokumentert at bariatrisk kirurgi fører til vekttap og redusert mortalitet og kardiovaskulær sykdom - særlig blant pasienter med type 2-diabetes^2-3.

Vektreduksjon og færre kardiovaskulære hendelser er også vist blant pasienter med⁴ og uten⁵ type-2 diabetes blant pasienter behandlet med GLP-1 agonister. Det er imidlertid uavklart om hvilken av de to behandlingene som har best effekt.

Formålet med den aktuelle retrospektive kohortstudien publisert i JAMA Network Open⁶ var å sammenligne mortalitet og kardiovaskulære utfall hos pasienter behandlet med bariatrisk kirurgi versus GLP-1 agonister blant voksne med fedme og diabetes uten kjent kardiovaskulær sykdom. Medikamentene som ble brukt, var førstegenerasjons GLP-1 reseptor agonister: liraglutid, dulaglutid, exenatid, lixisenatid, eller insulin degludec - altså ikke semaglutid eller tirzepatid.

Studien inkluderte 3035 matchede par av pasienter. Gjennomsnittsalder var 51 år og 65 prosent var kvinner. De ble fulgt over en medianperiode på 6,8 år. Blant de med diabetesvarighet kortere enn 10 år, var mortaliteten lavere for de som fikk utført bariatrisk kirurgi versus de som brukte GLP-1 agonist (hazard ratio, HR, 0.38, 95% KI 0.25-0.58). Denne sammenhengen ble ikke-signifikant når vekttap i perioden ble inkludert i analysen (HR 0.79, 95% KI 0.43-1.48).

Blant pasienter med diabetesvarighet over 10 år var det ingen overlevelsesgevinst med kirurgi vs medikamentell behandling. Risikoen for ikke-fatale alvorlige kardiovaskulære hendelser var ikke forskjellig mellom de to behandlingsgruppene.

Forfatterne skriver i sin konklusjon at i denne kohortstudien var bariatrisk kirurgi assosiert med større redusert dødelighet sammenlignet med førstegenerasjons GLP-1 reseptor agonister blant individer med en diabetesvarighet på 10 år eller mindre, mediert via større vekttap. Ingen forskjeller i risiko for dødelighet ble observert mellom behandlingsmodaliteter blant individer med lengre varighet av diabetes, og heller ikke i forekomsten av ikke-dødelige alvorlige kardiovaskulære henselser blant alle pasienter.