Behandling av akutte, smertefulle, vertebrale kompresjonsfrakturer

Osteoporotiske vertebrale kompresjonsfrakturer (VCF) er den vanligste typen osteoporotiske frakturer^1-2. 2 av 3 VCF-er forblir asymptomatiske, men de frakturene som gir symptomer, fører ofte til betydelig smerte, redusert mobilitet og livskvalitet³. Effektiv smertebehandling er derfor avgjørende for å gjenopprette funksjonalitet og et godt utfall for pasienten.

Det er imidlertid ikke etablert en referansestandard for behandling av VCF. Tidligere var perkutane kirurgiske teknikker populære fordi de ga effektiv smertereduksjon. Men over år har flere studier vist motstridende resultater om effekten av slik behandling^4-6. Derfor er det nå et mål å optimalisere den primære, konservative behandlingen.

Formålet med den aktuell systematiske oversikten og metaanalysen publisert i JAMA Network Open⁷ var å undersøke og sammenligne ulike konservative behandlingsvalg i håndteringen av akutte smerter relatert til VCF.

Ved å bruke data fra 20 studier som involverte 2102 pasienter, evaluerte denne systematiske oversikten og nettverksmetaanalysen konservative intervensjoner, inkludert bisfosfonater, kalsitonin, teriparatid, ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAID) og korsett, for behandling av akutt VCF. Korttidsvurderingen indikerte at kalsitonin og NSAIDs var assosiert med redusert smerte under aktivitet, og langtidsvurderingen viste at teriparatid var assosiert med lavere smertenivå sammenlignet med bisfosfonater.

Forfatterne konkluderer at NSAIDs og teriparatid kan være de foretrukne behandlingsalternativene for smertebehandling ved akutt osteoporotisk vertebral kompresjonsfraktur. Selv om kalsitonin også viste seg å være gunstig, begrenser dets sikkerhetsprofil og potensielle bivirkninger dets utbredte anvendelse. Den begrensede dokumtenasjonen på effekt av korsett og smertestillende midler understreker det presserende behovet for fremtidig forskning.