Behandling av de Quervain tenosynovitt

De Quervain tenosynovitt (DQT) er en stenoserende overbelastningstilstand av synovialskjeden i det første ekstensorrommet i håndleddet som påvirker extensor pollicis brevis (EPB) og abductor pollicis longus-senene¹. Den nøyaktige patofysiologien til DQT er ukjent, men det ser ut til å være relatert til fortykkelse av seneskjeden og det overliggende ekstensor retinaculum, samt fortynning og degenerasjon av de berørte senene².

Det er uenighet om det foreligger inflammasjon, men degenerasjon på grunn av overbelastning ser ut til å være den mest sannsynlige mekanismen.

DQT manifesterer seg med smerte og ømhet over og proksimalt for den radiale styloiden, og selv om diagnosen hovedsakelig er klinisk, kan ultralyd og MR være nyttige der det er diagnostisk usikkerhet¹.

Formålet med den aktuelle systematiske oversikten og metaanalysen publisert i JAMA Network Open var å undersøke og sammenligne effekten av ulike behandlingsalternativer for DQT³. Det finnes en rekke behandlingsmuligheter, men det er få data om deres effekt og det er heller ikke klare retningslinjer om behandlingen av tilstanden.

Totalt inngikk 30 randomiserte, kontrollerte studier med 1663 pasienter i analysen. Gjennomsnittsalderen til deltakerne var 46 år og 80 prosent var kvinner.

Forfatterne fant at en kombinasjon av immobilisering av tommelen i 3-4 uker og en lokal kortikosteroidinjeksjon var assosiert med klare smertelindrende og funksjonelle fordeler. Administrering av kortikosteroidinjeksjonen ved hjelp av ultrasonografisk veiledning var assosiert med større smertereduksjon enn konvensjonelle injeksjoner.

Oppsummert skriver forfatterne at en kortikosteroidinjeksjon, eventuelt ultralydveiledet, etterfulgt av en 3-4 ukers periode med immobilisering av tommelen, ga statistisk men ikke klinisk signifikant korttidseffekt og bør være førstevalg i behandlingen.