Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Nyhetsartikkel

Behøver acetylsalisylsyre å tas som enterotabletter?

Aspirin, acetylsalisylsyre, brukes som enterotabletter i forebyggingen av kardiovaskulær sykdom, men er det nødvendig å dekke tabletten slik at den ikke løses opp før i tarmen?

Foliebrett som er tomt for tabletter.
Illustrasjonsbilde: Colourbox

Terje Johannessen, professor dr. med.

Sist oppdatert:

5. okt. 2023

Aspirin har vært en av de mest brukte medikamentene siden introduksjonen på 1890-tallet1. Dens hemming av  blodplateaggregering gjør den ideell til forebygging av iskemiske kardiovaskulære hendelser, slik som hjerteinfarkt, hjerneslag og TIA2. Ulempen er bivirkninger som blødning fra mage-tarmkanalen, intrakraniell blødning og generalisert blødning3. Enterisk belegg av aspirin forsinker nedbrytningen av tabletten til den når duodenum. Det reduserer gastrisk erosjon4, men har ikke vist seg å redusere gastrointestinal blødning5. Anbefalingen har likevel vært at pasienter bør bruke enterisk belagt aspirin (Albyl-E) for å minimere risikoen for magesår og blødninger6.

Annonse

I den aktuelle studien publisert i JAMA Cardiology7 ble det gjort en sekundæranalyse av 10.678 deltakere med aterosklerotisk kardiovaskulær sykdom som deltok i en randomisert studie der det opprinnelige formålet var å sammenligne den forebyggende effekten av høy dose (325 mg) versus lav dose (81 mg) med daglig inntak av aspirin. Sekundæranalysen undersøkte effekt og sikkerhet av enterotabletter mot ikke-enterisk dekket aspirin. De to pasientgruppene ble gruppert basert på om de brukte enterotabletter eller ikke ved starten av studien. Median oppfølgingstid var 26 måneder.

Det primære effektmålet var kumulativ insidens av hjerteinfarkt, hjerneslag eller død av enhver årsak. Det primære sikkerhetsmålet var blødningshendelser.

Median alder var 68 år og 7285 var menn. 7366 av deltakerne tok enterotabletter og 3312 brukte ikke-enterotabletter. Resultatene viste ingen signifikante forskjeller i effekt eller sikkerhet mellom de to gruppene.

Forfatterne konkluderer at i denne sekundæranalysen av den randomiserte kliniske studien ADAPTABLE, ble ikke enterisk belagt aspirin assosiert med signifikant høyere risiko for hjerteinfarkt, hjerneslag eller død eller med lavere blødningsrisiko sammenlignet med ubelagt aspirin, uavhengig av dose, selv om en reduksjon i blødning med enterisk belagt aspirin ikke kan utelukkes. Mer forskning er nødvendig for å bekrefte om enterisk belagte aspirinformuleringer eller nyere formuleringer vil forbedre resultatene i denne populasjonen.

  1. Awtry EH, Loscalzo J. Aspirin. Circulation. 2000;101(10):1206-1218. doi:10.1161/01.CIR.101.10.1206 DOI
  2. Bhatt DL, Grosser T, Dong JF, et al. Enteric coating and aspirin nonresponsiveness in patients with type 2 diabetes mellitus. J Am Coll Cardiol. 2017;69(6):603-612. doi:10.1016/j.jacc.2016.11.050 DOI
  3. Gorelick PB, Weisman SM. Risk of hemorrhagic stroke with aspirin use: an update. Stroke. 2005;36(8):1801-1807. doi:10.1161/01.STR.0000174189.81153.85 DOI
  4. Hoftiezer JW, Silvoso GR, Burks M, Ivey KJ. Comparison of the effects of regular and enteric-coated aspirin on gastroduodenal mucosa of man. Lancet. 1980;2(8195 pt 1):609-612. doi:10.1016/S0140-6736(80)90282-2 DOI
  5. Walker J, Robinson J, Stewart J, Jacob S. Does enteric-coated aspirin result in a lower incidence of gastrointestinal complications compared to normal aspirin? Interact Cardiovasc Thorac Surg. 2007;6(4):519-522. doi:10.1510/icvts.2007.155788 DOI
  6. Grosser T, Fries S, Lawson JA, Kapoor SC, Grant GR, FitzGerald GA. Drug resistance and pseudoresistance: an unintended consequence of enteric coating aspirin. Circulation. 2013;127(3):377-385. doi:10.1161/CIRCULATIONAHA.112.117283 DOI
  7. Sleem A, Effron MB, Stebbins A, et al. Effectiveness and Safety of Enteric-Coated vs Uncoated Aspirin in Patients With Cardiovascular Disease: A Secondary Analysis of the ADAPTABLE Randomized Clinical Trial. JAMA Cardiol. Published online October 04, 2023. doi:10.1001/jamacardio.2023.3364 DOI
Annonse
Annonse