Benzodiazepin eller antihistamin ved akutt vertigo?

Vertigo er en falsk følelse av at man selv eller omgivelsene er i bevegelse. Tilstanden er ofte forbundet med kvalme eller ubalanse. Opptil 20 prosent av voksne vil oppleve vertigo, hyppigst blant kvinner og eldre individer^1-2. Kurativ behandling kan noen ganger rettes mot den spesifikke underliggende årsaken, som reposisjoneringsteknikker ved benign posisjonell paroksysmal vertigo (BPPV)³. En spesifikk årsak finnes ofte ikke umiddelbart. Medisiner brukes hyppig i et forsøk på å undertrykke vertigosymptomene^{2, 4}. Vanlig brukte medikamenter er antihistaminer og benzodiazepiner, men effekten av disse er uklar.

Formålet med den aktuelle systematiske oversikten og metaanalysen publisert i JAMA Neurology⁵ var å se på effekten av antihistaminer og benzodiazepiner ved akutt vertigo uansett underliggende årsak. De inkluderte studiene var randomiserte kliniske studier (RCT) som sammenlignet bruk av antihistamin med benzodiazepin, eventuelt med en annen behandling (ondansetron, droperidol, metoklopramid, piracetam), placebo eller ingen intervensjon for pasienter med akutt svimmelhet som varte i 2 uker eller mindre.

Det primære utfallsmålet var endringer på en visuell analog skala 2 timer etter inntak av medikamentet.

Forskerne fant syv studier med totalt 802 pasienter som evaluerte det primære utfallsmålet. Resultatene viste at en enkeltdose med antihistamin ga signifikant bedre symptomlindring enn benzodiazepin, men ikke sammenlignet med andre medikamentelle tiltak. Verken etter 1 uke eller etter 1 måned var daglig inntak av benzodiazepiner eller antihistaminer bedre enn placebo.

Forskerne konkluderer at en enkeltdose med antihistamin gir bedre lindring etter 2 timer enn en enkeltdose med benzodiazepin. Andre data fra studien viste ingen øvrige gunstige effekter av benzodiazepiner ved akutt vertigo. Ingen av de to medikamentene lindret vertigo ved daglig inntak av medisinene. Forskerne fraråder bruk av benzodiazepiner ved akutt vertigo.