Betydningen av vektreduksjon på remisjon av type 2-diabetes

En systematisk oversikt og metaanalyse publisert i The Lancet Diabetes & Endocrinology, har undersøkt sammenhengen mellom graden av vekttap og sannsynligheten for remisjon etter å ha kontrollert for konfunderende faktorer¹.

I en ledsagende lederartikkel² skriver forfatterne at diabetesremisjon innebærer gjenoppretting av hyperglykemi til normal glukoseregulering. Økende bevis tyder på at kroppsvektstap er nøkkelen til å oppnå type 2-diabetes remisjon, definert som HbA1c mindre enn 6,5 prosent (eller <48 mmol/mol) minst 3 måneder etter seponering av glukosesenkende farmakoterapi^3-4.  Gitt det økende antallet mennesker som lever med type 2-diabetes over hele verden, er det et behov for å forstå sykdommen bedre, de konfunderende faktorene og forløpet ved en remisjon av type 2-diabetes.

Datagrunnlaget for metaanalysen var randomiserte, kontrollerte studier av pasienter med type 2-diabetes og overvekt eller fedme. Utfallsmålet var andelen av deltakerne som 1 år etter oppstart med vektreduserende medisiner, uten å bruke blodsukkersenkende medisiner, oppnådde:

• Fullstendig remisjon av diabetes: HbA1c <6,0 prosent (42 mmol/mol) eller fastende blodsukker <5,6 mmol/L eller begge.
• Eller: Delvis remisjon: HbA1c <6,5 prosent (48 mmol/mol) og/eller fastende blodsukker <7,0 mmol/L eller begge.

22 originalstudier inngikk i metaanalysen. Den samlede gjennomsnittlige andelen deltakere med fullstendig remisjon 1 år etter intervensjonen var:

• 0,7 prosent hos de med kroppsvektstap mindre enn 10 prosent
• 49,6 prosent hos de med kroppsvektstap på 20–29 prosent
• og 79,1 prosent av de med kroppsvektstap større enn 30 prosent eller høyere
• ingen studier rapporterte om fullstendig remisjon med 10–19 % kroppsvektstap.

Den samlede gjennomsnittlige andelen deltakere med delvis remisjon 1 år etter intervensjonen var:

• 5,4 prosent hos de med kroppsvektstap mindre enn 10 prosent
• 48,4 prosent hos de med 10–19 prosent kroppsvektstap
• 69,3 prosent av de med 20–29 prosent kroppsvektstap
• og 89,5 prosent hos de med kroppsvektstap på 30 prosent eller mer.

Det var en sterk positiv sammenheng mellom kroppsvektstap og remisjon. For hver 1 prosentpoeng nedgang i kroppsvekt økte sannsynligheten for å oppnå fullstendig remisjon med 2,17 prosentpoeng og sannsynligheten for å oppnå delvis remisjon økte med 2,74 prosentpoeng.

Det ble ikke observert noen signifikante eller merkbare assosiasjoner mellom alder, kjønn, rase, diabetesvarighet, baseline KMI, HbA1c, insulinbruk eller type kroppsvektstap og remisjon.

Oppsummert skriver forfatterne at en robust dose-respons-relasjon ble observert mellom kroppsvektstap og diabetesremisjon, uavhengig av alder, diabetesvarighet, HbA1c, KMI og type intervensjon. Funnene fremhever den avgjørende betydningen som kroppsvektstap har i håndteringen av type 2-diabetes og samt å redusere risikoen for diabetesrelaterte komplikasjoner.