Betydningen av vektreduksjon ved ikke-alkoholisk fettleversykdom

Ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) representerer et spekter av sykdommer som starter med overflødig fett i leveren (steatose) som kan utvikle seg til betennelse og fibrose (ikke-alkoholisk steatohepatitt, NASH), avansert fibrose og cirrhose¹. På verdensbasis har omtrent 33 prosent av voksne NAFLD² og omtrent 2 til 6 prosent av voksne har NASH³.

Omtrent 50 til 75 prosent av personer med fedme har også NAFLD⁴. Fedme er en faktor i patogenesen av både initial steatose og progresjon til NASH. Fedme er assosiert med mer alvorlige former for NAFLD og med dårligere prognose⁵.

NAFLD er den hyppigste leversykdommen og rammer opptil 70 prosent av pasienter med diabetes⁶. Pasienter med alvorlig NAFLD har dessuten 2,5 ganger høyere insidens av kardiovaskulær sykdom sammenlignet med matchede kontroller⁷.

Per i dag er et vekttap på ≥7–10 prosent den eneste validerte effektive behandlingen av NAFLD i form av livsstilsendringer eller bariatrisk kirurgi⁶. Det finnes ingen spesifikke medikamenter mot tilstanden, men oppdagelsen av den betydelige vektreduksjonen som kan oppnås med GLP-1 reseptor agonister (GLP-1 RAs), har gjort disse medikamentene aktuelle. Foruten vektreduksjon forbedrer GLP-1 RAs både kliniske, biokjemiske og histologiske markører på fettlever og fibrose hos pasienter med NAFLD⁸. I tillegg gir de en signifikant reduksjon av kardiovaskulær sykdom.

Det er så langt semaglutid og tirzepatid som har vist størst vektreduserende effekt.

Foreløpig har få studier undersøkt effekten av GLP-1 RAs på NAFLD-relatert leverfibrose. De fleste dataene baserer seg på indirekte markører på fibrose, og de studiene som er gjort, tyder på signifikante effekter.

I en artikkel i International Journal of Molecular Sciences⁶ konkluderer forfatterne at GLP-1-reseptoragonister har vist seg å være effektive for å redusere kroppsvekt, leverskadeindekser og leverfettinnhold. Flere bevis tyder også på at disse legemidlene er i stand til å fremme oppløsningen av steatohepatitt hos en ikke ubetydelig andel av pasienter med NASH og redusere progresjon av leverfibrose. Ingen bevis er for tiden tilgjengelig på effekten av GLP-1 RA for å forbedre eksisterende leverfibrose hos pasienter med NAFLD. Imidlertid er data etter langtidsbehandling med GLP-1 RA ennå ikke tilgjengelig. Ytterligere fordeler forventes fra doble og trippel agonister, men spesifikke humane kliniske studier er nødvendig.