Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Nyhetsartikkel

Betydningen av vektreduksjon ved ikke-alkoholisk fettleversykdom

Ikke-alkoholisk fettleversykdom forekommer hos cirka 1/3 av befolkningen og er assosiert med fedme. Vektreduksjon er den eneste dokumenterte intervensjonen som bedrer prognosen.

Kvinne med langt blondt hår og fedme sitter ved kjøkkenbenken og spiser en rett med mye grønnsaker.
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Terje Johannessen, professor dr. med.

Sist oppdatert:

21. mai 2024

Ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) representerer et spekter av sykdommer som starter med overflødig fett i leveren (steatose) som kan utvikle seg til betennelse og fibrose (ikke-alkoholisk steatohepatitt, NASH), avansert fibrose og cirrhose1. På verdensbasis har omtrent 33 prosent av voksne NAFLD2 og omtrent 2 til 6 prosent av voksne har NASH3.

Annonse

Omtrent 50 til 75 prosent av personer med fedme har også NAFLD4. Fedme er en faktor i patogenesen av både initial steatose og progresjon til NASH. Fedme er assosiert med mer alvorlige former for NAFLD og med dårligere prognose5.

NAFLD er den hyppigste leversykdommen og rammer opptil 70 prosent av pasienter med diabetes6. Pasienter med alvorlig NAFLD har dessuten 2,5 ganger høyere insidens av kardiovaskulær sykdom sammenlignet med matchede kontroller7.

Per i dag er et vekttap på ≥7–10 prosent den eneste validerte effektive behandlingen av NAFLD i form av livsstilsendringer eller bariatrisk kirurgi6. Det finnes ingen spesifikke medikamenter mot tilstanden, men oppdagelsen av den betydelige vektreduksjonen som kan oppnås med GLP-1 reseptor agonister (GLP-1 RAs), har gjort disse medikamentene aktuelle. Foruten vektreduksjon forbedrer GLP-1 RAs både kliniske, biokjemiske og histologiske markører på fettlever og fibrose hos pasienter med NAFLD8. I tillegg gir de en signifikant reduksjon av kardiovaskulær sykdom.

Det er så langt semaglutid og tirzepatid som har vist størst vektreduserende effekt.

Foreløpig har få studier undersøkt effekten av GLP-1 RAs på NAFLD-relatert leverfibrose. De fleste dataene baserer seg på indirekte markører på fibrose, og de studiene som er gjort, tyder på signifikante effekter.

I en artikkel i International Journal of Molecular Sciences6 konkluderer forfatterne at GLP-1-reseptoragonister har vist seg å være effektive for å redusere kroppsvekt, leverskadeindekser og leverfettinnhold. Flere bevis tyder også på at disse legemidlene er i stand til å fremme oppløsningen av steatohepatitt hos en ikke ubetydelig andel av pasienter med NASH og redusere progresjon av leverfibrose. Ingen bevis er for tiden tilgjengelig på effekten av GLP-1 RA for å forbedre eksisterende leverfibrose hos pasienter med NAFLD. Imidlertid er data etter langtidsbehandling med GLP-1 RA ennå ikke tilgjengelig. Ytterligere fordeler forventes fra doble og trippel agonister, men spesifikke humane kliniske studier er nødvendig.

  1. Koutoukidis DA, Astbury NM, Tudor KE, et al. Association of Weight Loss Interventions With Changes in Biomarkers of Nonalcoholic Fatty Liver Disease: A Systematic Review and Meta-analysis. JAMA Intern Med. 2019;179(9):1262–1271. doi:10.1001/jamainternmed.2019.2248 DOI
  2. Riazi K, Azhari H, Charette JH, et al. The prevalence and incidence of NAFLD worldwide: a systematic review and meta-analysis. Lancet Gastroenterol Hepatol. 2022;7(9):851-861. doi:10.1016/S2468-1253(22)00165-0 DOI
  3. Younossi Z, Anstee QM, Marietti M, et al. Global burden of NAFLD and NASH: trends, predictions, risk factors and prevention. Nat Rev Gastroenterol Hepatol. 2018;15(1):11-20. doi:10.1038/nrgastro.2017.109 DOI
  4. Polyzos SA, Kountouras J, Mantzoros CS. Obesity and nonalcoholic fatty liver disease: from pathophysiology to therapeutics. Metabolism. 2019;92:82-97. doi:10.1016/j.metabol.2018.11.014 DOI
  5. Leung JC, Loong TC, Wei JL, et al. Histological severity and clinical outcomes of nonalcoholic fatty liver disease in nonobese patients. Hepatology. 2017;65(1):54-64. doi:10.1002/hep.28697 DOI
  6. Nevola R, Epifani R, Imbriani S, et al. GLP-1 Receptor Agonists in Non-Alcoholic Fatty Liver Disease: Current Evidence and Future Perspectives. Int J Mol Sci. 2023;24(2):1703. Published 2023 Jan 15. doi:10.3390/ijms24021703 DOI
  7. Targher G, Byrne CD, Lonardo A, Zoppini G, Barbui C. Non-alcoholic fatty liver disease and risk of incident cardiovascular disease: a meta-analysis. J Hepatol. 2016;65(3):589-600. doi:10.1016/j.jhep.2016.05.013 DOI
  8. Davies MJ, Aroda VR, Collins BS, et al. Management of Hyperglycemia in Type 2 Diabetes, 2022. A Consensus Report by the American Diabetes Association (ADA) and the European Association for the Study of Diabetes (EASD). Diabetes Care. 2022;45(11):2753-2786. doi:10.2337/dci22-0034 DOI
Annonse
Annonse