Biologiske vs perorale behandlinger ved plakkpsoriasis

Behandlingsvalgene for pasienter med moderat til alvorlig psoriasis har økt betydelig over det siste tiåret. Biologiske midler er injeksjonspreparater og gir målrettet hemming av immunmedierte reaksjonsveier med spesifikke cytokiner som tumor nekrose faktor (TNF), interleukin (IL)-17 og IL-23¹. De økte valgmulighetene med biologiske og perorale behandlinger har bidratt til betydelig bedre behandling av psoriasis, men samtidig er det en utfordring for klinikere å vite hvilke medisiner som virker best. Det er forskjeller mellom legemidlene når det gjelder effekt, sikkerhet og dosering.

I en artikkel publisert i JAMA Dermatology har forskerne samlet inn data fra fase II, III og IV randomiserte, kontrollerte studier og gjennomført en metaanalyse for å sammenligne effekten av de tilgjengelige legemidlene². Analysen inkluderte 60 studier og sammenlignet 13 ulike legemidler. Forskerne brukte målemetoden PASI (Psoriasis Area and Severity Index) og sammenlignet reduksjoner i sykdomsaktiviteten på henholdsvis 75 prosent, 90 prosent og 100 prosent (PASI 75, 90, og 100) ved 10 til 16 uker (tidlig effekt) og ved 44 til 60 uker (langtids effekt).

Ved uke 10 til 16 var brodalumab, guselkumab, iksekizumab og risankizumab forbundet med signifikant høyere PASI 75, 90 og 100 sammenlignet med de andre medikamentene. Ved uke 44 til 60 var brodalumab, guselkumab, iksekizumab, risankizumab og sekukinumab forbundet med signifikant høyere PASI 75, 90 og 100 enn andre medikamenter.

Metaanalysen viser at dagens generasjons IL-23 og IL-17 hemmere er klart bedre enn tidligere generasjoners produkter som TNF-hemmere og IL-12/23 hemmere. Studien viser også markante forskjeller mellom de beste og de dårligste produktene, særlig de perorale medikamentene.