Bivirkninger av statiner

Bakgrunn

Diskusjoner om effek av statin i forebyggingen av hjertekarsykdom baseres alltid på data fra blindete, randomiserte, kontrollerte studier (RCTs) som sammenligner statin med placebo - men diskusjoner om bivirkninger er ikke det. Klinikere antar ofte at symptomer som opptrer med statiner, er forårsaket av statiner, og kan føre til seponering av behandlingen. I den aktuelle studien testet forskerne denne antakelsen og beregnet et evidens-basert estimat på sannsynligheten for at et symptom faktisk skrev seg fra statinet.

Materiale og metode

Forskerne identifiserte RCTs som sammenlignet statin med placebo i den forebyggende behandlingen av hjertekarsykdom og som rapporterte bivirkninger.

Resultater

I 14 studier av primærforebygging (46.262 pasienter) medførte statinbehandlingen en økt risiko for diabetes med en absolutt risiko på 0,5% (95% KI 0.1-1.0%, p = 0.012), samtidig som det reduserte risikoen for død tilsvarende - 0.5% (-0.9 til -0.2%, p = 0.003).

I de 15 RCTs av sekundærforebygging (37.618 pasienter), reduserte statiner risikoen for død med 1.4% (-2.1 til -0.7%, p < 0.001). Det var ingen statin-tilskrivbare symptomer, selv om en asymptomatisk økning i levertransaminaser var 0,4% hyppigere med statin. Alvorlige bivirkninger og seponeringer var like i de to gruppene.

Konklusjoner

Bare en liten andel av bivirkningene rapportert på statiner skriver seg egentlig fra statinene: omtrent alle bivirkningene forekommer like hyppig med placebo. Bare utvikling av nyoppstått diabetes mellitus var signifikant høyere på statiner enn placebo; likevel fant forskerne at bare 1 av 5 nye tilfeller faktisk var forårsaket av statiner. Høyere statindoser gir en påvisbar effekt, men andelen som kan tilskrives statiner er variabel: for asymptomatisk økning i levertransaminaser skyldes de fleste tilfellene den høyere dosen; motsatt når det gjelder muskelsmerter, så skyldes de fleste tilfeller ikke statinet.