Blødningsrisiko ved bruk av perorale antikoagulantia

Pasienter med atrieflimmer har økt risiko for hjerneslag. Warfarin og andre K-vitamin antagonister er effektiv behandling og reduserer risikoen for hjerneslag med to tredjedeler. Ulempen med warfarin er et smalt terapeutisk vindu, behov for monitorering, interaksjoner med andre medikamenter og visse typer mat, samt risiko for blødning. I de senere år er perorale antikoagulantia som ikke er vitamin K antagonister, blitt introdusert som et alternativ til warfarin. Disse betegnes NOACs - nonvitamin K antagonist oral anticoagulants. NOACs blir gitt i en fast dose og krever ikke regelmessig monitorering.

I en norsk registerstudie sammenlignet forskerne blødningsratene hos pasienter med atrieflimmer som fikk foreskrevet de perorale antikoagulantia apiksaban, dabigatran og rivaroksaban med warfarin¹. Totalt identifiserte man 32.675 pasienter med atrieflimmer. 11427 pasienter brukte warfarin, 7925 dabigatran, 6817 rivaroksaban og 6506 apiksaban.

Etter en median oppfølgingstid på 173 dager hadde 2081 pasienter en første større eller klinisk betydningsfull blødning. Apiksaban (CI, 0.61-0.80) og dabigatran (CI, 0.66-0.84) var forbundet med en lavere risiko for blødning sammenlignet med warfarin, og rivaroksaban og dabigatran hadde høyere risiko for gastrointestinal blødning enn warfarin. Risikoen for hjerneslag var ikke vurdert i denne studien, slik at den optimale gevinsten ved å balansere forebygging av hjerneslag mot risikoen for blødning kunne ikke bedømmes.