Bør akillessenerupturer opereres?

En akutt akillesseneruptur er en av de vanligste muskel- og skjelettskadene. Årlig insidens er 5 til 50 hendelser per 100 000 personer. Skaden kan resultere i alvorlig funksjonshemming^1-2, og insidensen øker med alderen, mer aktiv livsstil og blant menn³. Insidensen har dessuten vært tiltakende over de siste tiårene.

Randomiserte, kontrollerte studier har vist samme utfall ved operativ og ikke-operativ behandling. En metaanalyse viste høyere risiko for reruptur etter ikke-operativ behandling, mens operativ behandling var forbundet med økt risiko for postoperative komplikasjoner som infeksjoner og nerveskader⁴. Kvaliteten på mange av studiene var imidlertid ikke tilfredsstillende.

Minimale invasive kirurgiske teknikker har blitt utviklet for å redusere risikoen for komplikasjoner, men få studier har sammenlignet ikke-operativ behandling, åpen kirurgi og minimal invasiv kirurgi.

Dette var bakgrunnen for en norsk studie som er publisert i New England Journal of Medicine⁵. Studien var et multisenter, randomisert, kontrollert forsøk. Det primære utfallsmålet var endringer i the Achilles' tendon Total Rupture Score etter 12 måneder - en skala som går fra 0 til 100. Det sekundære utfallsmålet var insidensen av rerupturer.

526 pasienter inngikk i analysene. De gjennomsnittlige endringene i skår var -17 poeng i den ikke-operative gruppen, -16 poeng i gruppen med åpen operasjon og -15 poeng blant de som fikk utført minimal invasiv kirurgi. Det var ingen signifikante forskjeller mellom gruppene. Antallet rerupturer var høyere i den ikke-operative gruppen (6,2 prosent) enn i gruppene som gjennomgikk åpen kirurgi eller minimal invasiv kirurgi (0,6 prosent i begge). Det var 9 nerveskader i den minimalt invasive gruppen (5,2 prosent) sammenlignet med 5 i den åpne gruppen (2,8 prosent) og 1 i den ikke-operative gruppen (0,6 prosent).

Forfatterne konkluderer at blant pasienter med akillesseneruptur var kirurgi - åpen eller minimalt invasiv - ikke forbundet med bedre utfall enn ikke-operativ behandling etter 12 måneder.