Bør antikoagulasjon fortsette etter ablasjon for atrieflimmer?
Hos pasienter uten tilbakefall av atriearytmi etter kateterablasjon og minst 1 ikke-kjønnsrelatert hjerneslagrisikofaktor, bør oral antikoagulasjon fortsette eller avsluttes?

Terje Johannessen, professor dr. med.
Sist oppdatert:
6. nov. 2025
Det er en randomisert studie (ALONE-AF) publisert i JAMA Network som har undersøkt dette1. Formålet var å evaluere om seponering av oral antikoagulasjonsbehandling med direkte orale antikoagulantia gir bedre kliniske resultater sammenlignet med fortsatt oral antikoagulasjonsbehandling hos pasienter uten dokumentert tilbakefall av atriearytmi etter kateterablasjon for AF.
Kateterablasjon for atrieflimmer (AF) har vist bedre effekt i forhold til medisinsk terapi for å opprettholde sinusrytme og forbedre livskvaliteten2-4. Effekten av kateterablasjon på langsiktige tromboemboliske utfall er imidlertid fortsatt usikker5-6. Gjeldende retningslinjer taler for fortsatt oral antikoagulasjonsbehandling etter vellykket ablasjon hos pasienter med en signifikant risiko tromboembolisme,1,2,8
I denne studien med 840 pasienter ble pasientene randomisert til enten å stanse antikoagulasjonsbehandlingen eller å fortsette. Observasjonstiden var 1 år.
Resultatene viste at seponering av oral antikoagulasjonsbehandling reduserte risikoen for de samlede hendelsene av hjerneslag, systemisk emboli og større blødninger sammenlignet med fortsatt oral antikoagulasjonsbehandling (0,3 mot 2,2 prosent), primært drevet av færre alvorlige blødninger.
Oppsummert skriver forfatterne at blant pasienter uten dokumentert tilbakefall av atriearytmi etter kateterablasjon for AF, resulterte seponering av oral antikoagulasjonsbehandling i lavere risiko for hendelsene hjerneslag, systemisk emboli og større blødninger sammenlignet med fortsatt direkte oral antikoagulasjonsbehandling.
- Kim D, Shim J, Choi E, et al. Long-Term Anticoagulation Discontinuation After Catheter Ablation for Atrial Fibrillation: The ALONE-AF Randomized Clinical Trial. JAMA. 2025;334(14):1246–1254. doi:10.1001/jama.2025.14679 DOI
- Joglar JA, Chung MK, Armbruster AL, et al. 2023 ACC/AHA/ACCP/HRS guideline for the diagnosis and management of atrial fibrillation. Circulation. 2024;149(1):e1-e156. doi:10.1161/CIR.0000000000001193 DOI
- Van Gelder IC, Rienstra M, Bunting KV, et al. 2024 ESC guidelines for the management of atrial fibrillation developed in collaboration with the European Association for Cardio-Thoracic Surgery (EACTS). Eur Heart J. 2024;45(36):3314-3414. doi:10.1093/eurheartj/ehae176 DOI
- Mark DB, Anstrom KJ, Sheng S, et al. Effect of catheter ablation vs medical therapy on quality of life among patients with atrial fibrillation. JAMA. 2019;321(13):1275-1285. doi:10.1001/jama.2019.0692 DOI
- Packer DL, Mark DB, Robb RA, et al. Effect of catheter ablation vs antiarrhythmic drug therapy on mortality, stroke, bleeding, and cardiac arrest among patients with atrial fibrillation. JAMA. 2019;321(13):1261-1274. doi:10.1001/jama.2019.0693 DOI
- Kirchhof P, Camm AJ, Goette A, et al. Early rhythm-control therapy in patients with atrial fibrillation. N Engl J Med. 2020;383(14):1305-1316. doi:10.1056/NEJMoa2019422 DOI