Bruk av betablokker etter hjerteinfarkt

Insidensen av hjerteinfarkt i Norge har falt det siste tiåret¹, men fortsatt får årlig over 10.000 nordmenn hjerteinfarkt. Sekundærprofylakse med betablokker etter et hjerteinfarkt har vært rutine i mange år og anbefales brukt i 1 år hos pasienter uten hjertesvikt. Mange pasienter blir imidlertid stående på livslang behandling med betablokker med dets bivirkninger, noe som kan medføre redusert livskvalitet.

Den gunstige effekten av betablokkere etter et hjerteinfarkt skriver seg fra en tid før man begynte med reperfusjon og moderne farmakoterapi². Tidlig koronar reperfusjonsbehandling har ført til en kraftig reduksjon i risikoen for hjertesvikt og død etter hjerteinfarkt og reiser spørsmålet om tilleggsfordelene ved livslang betablokkerbehandling hos pasienter med en bevart venstre ventrikkel ejeksjonsfraksjon og ingen annen primær indikasjon for betablokkerbehandling³.

Det mangler imidlertid nåtidige kvalitetsstudier om nytten av betablokkere⁴. Vi har tidligere publisert en nyhetssak om betablokkerbehandling etter et akutt hjerteinfarkt med bevart ejeksjonsfraksjon. Formålet med den aktuelle multisenter, randomiserte, noninferiority studien fra Frankrike publisert i New England Journal of Medicine, var å sammenligne effekten av å stanse eller fortsette med betablokker hos pasienter flere år etter hjerteinfarktet⁵.

Alle pasientene i studien hadde en ejeksjonsfraksjon på minst 40 prosent på betablokkerbehandling. Totalt inngikk 3698 pasienter i studien. 1846 stanset behandlingen, mens 1852 fortsatte. Mediantiden mellom det siste hjerteinfarktet og randomiseringen var 2,9 år, og median oppfølgingstid var 3,0 år. En kardiovaskulær hendelse forekom hos 23,8 prosent i gruppen som sluttet med betablokker, mot 21,1 prosent i gruppen som fortsatte med betablokker: hazard ratio 1.16, 95% KI 1.01-1.33.. 

Forfatterne konkluderer at hos pasienter med tidligere hjerteinfarkt ble det ikke funnet at stans i langvarig behandling med betablokker var noninferior til en strategi med fortsatt behandling med betablokker.

I en lederkommentar til artikkelen påpekes flere svakheter med studien⁶. Det vises også til at flere store kvalitetsstudier pågår og vil snart bidra til økt kunnskap på dette feltet.