CAR-T-terapier kan revolusjonere behandlingen av autoimmune sykdommer

Det er en nyhetsartikkel i Nature News som melder dette¹.

Konstruerte immunceller brukes til å behandle mennesker med en rekke autoimmune tilstander, som ulcerøs kolitt, revmatoid artritt og lupus². Positive resultater fra rundt et dusin studier de siste tre årene tyder på at CAR-T-celleterapi med tiden kan brukes til å behandle enhver sykdom der immunsystemet angriper kroppen.

CAR-T-celleterapi utnytter immunsystemets T-celler som bekjemper infeksjon. Slike celler hentes ut fra en person og tilpasses for å produsere proteiner kalt kimære antigenreseptorer. Cellene blir deretter gjeninnført i kroppen for å angripe antigener uttrykt av B-celler, en annen type immunceller. Ved autoimmune lidelser lager disse B-cellene antistoffer som angriper kroppens eget vev.

Første gang denne behandlingsmetoden ble anvendt, var i 2021 i Tyskland hos en pasient med alvorlig lupus³. Etter det har en rekke fase 1 og fase 2-studier blitt gjennomført på autoimmune sykdommer som systemisk sklerose, myositt og revmatoid artritt. For tiden pågår fase 3-studier på pasienter med lupus og myasthenia gravis.

Erfaringer fra CAR-T-celleterapi ved revmatoid artritt og lupus kan tyde på at pasientene blir helbredet. Både antistoffene og symptomene forsvinner.

CAR-T-celleterapi har blitt en rutinebehandling for flere typer kreft⁴ siden den først ble godkjent for å behandle blodkreft i 2017⁵.

Nå har forskere i Tyskland også prøvd ut behandlingen i en fase 1-studie på en pasient med ulcerøs kolitt⁶. 14 uker etter behandlingen var pasienten symptomfri og behøvde ikke lenger medikamenter. Før fase 2- og 3-studier på ulcerøs kolitt startes, ønsker forskerne å prøve ut behandlingen på noen flere pasienter i fase 1-studier.

Tidligere i år har forskere i Kina i en pilotstudie brukt immunceller fra en donor til å behandle terapiresistent lupus. Slike donorceller kan fungere som en generisk versjon av CAR-T-behandling, noe som innebærer at de kan masseproduseres, redusere produksjonstiden og senke kostnadene^7-8.

Det kan se ut til at CAR-T-cellene fører til total utrydning av de dysfunksjonelle B-cellene som angriper kroppens vev. Det skjer en resetting av immunsystemet der friske B-celler potensielt kan erstatte de dysfunksjonelle B-cellene.

Studier er på gang der forskerne prøver å generere CAR-T-celler inne i kroppen, noe som vil forenkle behandlingen og gjøre den tryggere.

Ledende forskere innenfor CAR-T-terapi sier at i løpet av noen få år vil denne behandlingsmetoden blir rutineterapi ved kroniske autoimmune sykdommer. Foreløpig er det imidlertid usikkert om remisjonene som observeres, innebærer en permanent helbredelse⁹. Mer forskning behøves.