Det letes etter årsaker til long covid

For personer som lider av langvarige covid-symptomer, inkludert intens tretthet, pustevansker, kognitive problemer og hjertebank, kan listen over ukjente årsaksfaktorer virke nedslående. Det er fortsatt ingen validert behandling eller diagnostisk test spesifikt for long covid, selv om det er mange kandidater¹.

Nature News har sett på noe av det som foregår innenfor forskningen på long covid². Sent i august 2023 ble det holdt en internasjonal konferanse i Santa Fe i USA som samlet mange forskere, og der dagens kunnskap og hypoteser om mulige årsaker og tiltak ble presentert.

Forskerne har identifisert en håndfull mulige årsaker til at pasienter lider av en rekke kroniske symptomer. Utfordringen er å skille ut hvilke mekanismer som er tilskuere og hvilke som faktisk gjør skaden. Forskerne understreker at de ikke forventer å finne kun ett svar på årsaken til long covid. Det er mulig at flere at teoriene er koblet til hverandre og at visse mekanismer gjør at symptomer opptrer bare hos noen og ikke hos alle.

Her er noen av teoriene:

Viral persistens: Det er nå sterke bevis for at protein og genetisk materiale fra SARS-CoV-2 vedvarer i blodet og vevet til noen av pasientene med long covid lenge etter at de ble syke³. Slike "virale reservoarer" kan være årsaken til mange av problemene ved long covid, selv om det ennå ikke er klart nøyaktig hvordan dette skjer - og om viruset i seg selv replikerer seg. Dilemmaet er at ikke alle med long covid har slike virale reservoarer. Og motsatt, forskerne kan finne slike antigener også hos mennesker som føler seg helt friske.

Aktiverte T-celler og autoimmunitet: En forskergruppe har funnet aktiverte T-celler i tarmveggen, lungevev, visse lymfeknuter, ryggmargen og hjernestammen lenge etter den initiale infeksjonen. Men også her finner forskerne de samme aktiverte T-cellene hos personer som har blitt friske etter å ha hatt covid. Og hva betyr denne immunresponsen? Forskere tror at slik T-celleaktivitet kan være bevis på at immunsystemet prøver å rense virusreservoarene, eller at immunresponsen har gått galt og ført til en autoimmun reaksjon og gjør skade på mennesker, selv om viruset har blitt fjernet eller har sluttet å replikere seg i disse vevene⁴.

Reaktivering av Epstein-Barr virus: Mange med long covid har høye nivåer med antistoffer mot Epstein-Barr⁵. Kan det tenkes at en akutt covid-infeksjon kan utløse en reaktivering av viruset?

Mikrokoagler: Tidlig i pandemien ble det vist at covid-19 kan skape kaos i det vaskulære systemet, spesielt forårsake inflammasjon og skade på endotelceller i blodårene. Den sør-afrikanske forskeren Resia Pretorius mener koagulering og hyperaktivering av blodplater ved long covid er en "vedvarende fortsettelse" av det som skjer under en akutt infeksjon i blodårene. Forskningen hennes har fokusert på rollen til små, skadelige blodpropper (inflammatory microclots) som hun finner i blodet til pasienter med long covid⁶. Hun understreker at dette ikke er noe som er enestående for long covid, men at forekomsten av disse inflammatoriske molekylene er mye høyere ved long covid. Og det ser ut til at det er pigg-proteinet på viruset som spiller en sentral rolle i dannelsen av disse mikrokoaglene. Effekten av mikrokoaglene er at de tetter til små arterioler og hindrer oksygen å nå vevene. Foreløpige data fra Pretorius sitt team kan tyde på at en form for trippelterapi rettet mot koageldannelsen og hyperaktivering av blodplater kan ha effekt hos en del av de med long covid⁷. Pretorius har en teori om at dannelsen av mikrokoagler, vedvarende virusreservoar og autoimmunitet henger sammen.

Post-akutte infeksjonssyndromer: SARS-CoV-2 er ikke unik i sin evne til å forårsake post-akutte følgetilstander; visse akutte infeksjoner har lenge vært assosiert med en uforklarlig kronisk funksjonshemming hos et mindretall av pasientene. Disse post-akutte infeksjonssyndromene representerer en betydelig helsebyrde, men det er mangel på forståelse av de underliggende mekanismene⁸. En teori går ut på at det kan skyldes reaktivering av Epstein-Barr virus og aktivering av T-celler. Funn har vist at dette forekommer hyppigere blant kvinner. En mulig forklaring er at dette kan ha sammenheng med reduserte nivåer av kortisol, testosteron (hos kvinner) og østradiol (hos menn). Funnene kan indikere at hormonbehandling kan være et tiltak.

Det er høy internasjonal forskningsaktivitet for å løse gåten long covid. Inntil videre må vi avvente nye funn. Etter initiativ fra Skandinavia er det blant annet planlagt et større internasjonalt seminar om årsaker, mekanismer og behandling av long covid i Zanzibar i februar 2024.